Skriftlig spørsmål fra Rune J. Skjælaaen (Sp) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:90 (2002-2003)
Innlevert: 13.11.2002
Sendt: 13.11.2002
Besvart: 19.11.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Rune J. Skjælaaen (Sp)

Spørsmål

Rune J. Skjælaaen (Sp): Hvordan kan statsråden uttale at Norge er blant de land som bruker desidert mest ressurser på skolen, når statsråden ikke har oversikt over om tallene som brukes er sammenlignbare?

Begrunnelse

Senterpartiet stilte følgende spørsmål (spørsmål nr. 72 av 14. oktober 2002) til Finansdepartementet i forbindelse med budsjettbehandlingen som pågår i finanskomiteen:

"Hva er gjennomsnittlig utgifter til grunnskoleopplæring i Norge sammenlignet med tilsvarende utgifter i de nordiske land, England og Tyskland korrigert for utgifter til tilrettelagt spesialundervisning?"

Svaret som var utformet av Utdannings- og forskningsdepartementet, lyder som følger:

"Spesialundervisning og tilrettelagt undervisning organiseres på forskjellige måter i ulike land. I Norge er denne typen undervisning i høy grad integrert som en del av den vanlige undervisningen. Departementet har ikke tilgang på data om gjennomsnittlige utgifter til grunnskoleopplæring korrigert for utgifter til tilrettelagt spesialundervisning."

For å kunne gjøre sammenligninger mellom ressursbruken til skole mellom de ulike land, må det benyttes sammenlignbare tall. I andre land er spesialskoler mer vanlig enn i Norge. Dette innebærer at skolene i disse landene ikke trenger å bruke så mye ressurser på tilrettelagt undervisning og spesialundervisning som Norge der en har valgt å ha en sterkere integrering i skolen.
For at sammenligningen skal bli riktig, må de totale ressurser brukt på tilrettelagt undervisning og spesialundervisning, regnes inn.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Internasjonale data viser at Norge er blant de landene som bruker mest ressurser på skolen. Data i OECD-rapporten Education at a Glance (EaG) 2002 om kostnader til utdanningsinstitusjoner pr. elev viser at kun fire land (Danmark, Østerrike, Sveits og USA) bruker mer ressurser enn Norge på barnetrinnet, mens kun to land (Østerrike og Sveits) bruker mer på ungdomstrinnet. Ressursbruken er omregnet til dollar, og det er justert for kjøpekraftsparitet slik at tallene skal være sammenliknbare. Det blir videre lagt til grunn at den innrapporterte ressursbruken skal omfatte alle utdanningsinstitusjoner, jf. Annex 3 i EaG 2002. Departementet forstår dette slik at både "ordinære" skoler og spesialskoler skal inkluderes i beregningene. Utgifter til spesialskoler i de land der dette finnes skal med andre ord være inkludert i rapporteringen til OECD, og inngår dermed i tallet som brukes i sammenlikningene. At vi i Norge ikke har lagt opp til en nasjonal rapportering som viser hva integreringen i seg selv koster, skal derfor ikke ha betydning for sammenlikningen av de internasjonale dataene. De internasjonale dataene om ressursbruk skal være sammenliknbare - uavhengig av om landene integrerer elever med særskilte behov eller har segregerte opplæringsløp for disse.
I motsetning til hva som ofte hevdes, er det ikke bare Norge som har en høy grad av integrering av elever med særskilte behov. Også andre OECD-land, som Island, Spania, Portugal, Hellas og Italia, har under 1 pst. av elevene med særskilte opplæringsbehov i segregerte opplæringsløp. Noen av disse landene ligger over gjennomsnittet for OECD med hensyn til kostnader, andre ligger under. Det er videre ikke gitt at det er billigere å ha ressurskrevende elever i spesialskoler. Et land som Sveits har f.eks. over 4 pst. av elevene i egne opplæringstilbud, og har likevel høyere kostnader i grunnskolen enn Norge. Det er store kostnadsvariasjoner mellom land med relativt lik grad av integrering. Det er derfor ikke slik at de land som har en høy grad av integrering også har systematisk høyere kostnader til utdanning.