Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:69 (2002-2003)
Innlevert: 01.11.2002
Sendt: 04.11.2002
Besvart: 08.11.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): I straffegjennomføringsloven ble fengslene pålagt å legge til rette for besøk av barn.
Hva har departementet gjort for å følge opp dette, og hvordan er situasjonen ute i de ulike institusjonene etter lovendringen?

Begrunnelse

Flere barn opplever årlig at foreldre blir satt i fengsel. Det er et stort traume i seg selv, men den langvarige avsondringen fra daglig kontakt er mer alvorlig. Hvert enkelt fengsel ivaretar hensynet til barn og tilretteleggelse for besøk fra barn svært ulikt. Vi er informert om at det til tross for straffegjennomføringslovens pålegg om plikt for hvert enkelt fengsel for å tilrettelegge for besøk av barn fortsatt er flere fengsler der dette ikke er ivaretatt. Videre er det en utfordring med å dekke et barns behov for samvær med en forelder som er under soning, der forelderen soner langt fra barnets bosted.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Ved å begå straffbare handlinger som medfører dom på fengselsstraff vil en av konsekvensene være en svært begrenset kontakt med pårørende, familie, venner og samfunnet ellers så lenge straffen gjennomføres. Samtidig er opprettholdelse av kontakt særdeles viktig både for innsatte selv, hans nærmeste og samfunnet. Imidlertid vil sikkerhetsmessige grunner, praktiske og kapasitetsmessige hensyn kunne begrense hyppigheten og omfanget av kontakten. Dette gir store utfordringer i den praktiske hverdagen.
I denne forbindelse er jeg i likhet med representanten Gjul svært opptatt av situasjonen for innsattes barn.
Straffegjennomføringsloven har som kjent flere bestemmelser som uttrykkelig omhandler disse, bl.a. i § 3 om barns rett til samvær med sine foreldre under straffegjennomføringen, og i § 31 som pålegger fengslene å legge forholdene til rette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte.
Departementet har utfylt de aktuelle bestemmelsene i omfattende forskrifter og retningslinjer til loven.
I retningslinjene heter det blant annet:

"Barnebesøk skal gjennomføres i barnevennlige besøksrom eller andre velegnede lokaler, blant annet bør det være tilbud om leker/spill tilpasset ulike alderstrinn. Til tjeneste ved barnebesøk bør så langt mulig velges tilsatte som anses som særlig egnet og omgjengelige i forhold til kontakt med barn. Tilsatte bør opptre så diskret som mulig i forhold til interne rutiner som inn- og utlåsing mv. Dersom kontrolltiltak skal iverksettes ved barnebesøk, bør kontrollen gjennomføres på en så smidig og diskret måte som mulig. Barnets pårørende skal på forhånd varsles om hvilke kontrolltiltak som vil bli iverksatt under besøket."

Departementet innhentet informasjon fra kriminalomsorgsregionene primo oktober 2002 vedrørende besøksforholdene i fengsler. Tilbakemeldingene viser gjennomgående bedrede forhold ved besøksavdelingene med hensyn til besøk av innsattes barn. Mange besøksrom er gjort mer barnevennlige ved oppussing, innkjøp av leker m.m.
Samtidig er det en kjensgjerning at bygningsmessige forhold, type fengsel og ressursmessige begrensninger gir varierende forhold.
I retningslinjene til straffegjennomføringsloven framkommer det for øvrig at det skal vurderes å innvilge utvidet besøkslengde ved besøk fra innsattes barn dersom besøk er til barnets beste, samt at det skal vurderes å gi adgang til hyppigere besøk av innsattes barn under nærmere forutsetninger.
I retningslinjene heter det videre:

"Dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig, bør domfelte så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig, settes inn i fengsel i nærheten av hjemstedet. Det skal særlig ses hen til om hensynet til barn tilsier en slik plassering. Tilsvarende kan plassmangel tilsi at domfelte settes inn i fengsel lengre borte fra hjemstedet eller i en annen region."

Det er en kjensgjerning at fengselsplasser for kvinner ikke er spredt utover landet i samme grad som for mannlige innsatte. Dette kan gjøre plassering i nærheten av hjemstedet vanskelig i noen tilfeller, særlig for kvinnelige innsatte som gjennomfører lang straff. I slike tilfeller er det særlig viktig å legge forholdene til rette for kontakt med barn. Innsatte kan i tillegg til utvidet besøkslengde og hyppigere besøk, innvilges flere fremstillinger, fremskutt permisjonstid, korttidspermisjoner, velferdspermisjon, utvidet permisjonskvote og utvidet telefontid. Representanten Gjul vil være kjent med adgangen til å gjennomføre straffen i ulike institusjoner, som f.eks. mødrehjem.
Særlig vil jeg framheve adgangen til å innvilge ordinær permisjon. Departementet har fastsatt en årlig permisjonskvote på inntil 18 døgn, men inntil 30 døgn i særlige tilfeller. Retningslinjene gir anvisning på at slik økt kvote kan innvilges innsatte som har egne barn, forutsatt at tilleggskvoten utelukkende benyttes til samvær med egne barn og er til barnets beste.
Departementet følger praktiseringen av den nye straffegjennomføringsloven, forskriften og retningslinjene nøye.