Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:35 (2002-2003)
Innlevert: 22.10.2002
Sendt: 22.10.2002
Besvart: 30.10.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Hva vil den nye finansieringsordningen av rehabiliteringstjenesten med overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til helseforetakene, få å si for nåværende krav til godkjenning for trygderefusjon, og for framtidig finansiering av kommunalt ansvar for rehabilitering?

Begrunnelse

I Helsedepartementets forslag til statsbudsjettet under avsnitt Post 78 Opptreningsinstitusjonene, omtales et nytt forslag til finansiering av rehabiliteringstjenesten. Her vil ansvaret bli overført til helseforetakene som blir pålagt å inngå avtaler med opptreningsinstitusjon. I tillegg til bestilleransvar får også helseforetakene finansieringsansvar. Midlene overføres fra trygdebudsjettet til en øremerket rammeoverføring. Kommunalt ansvar for rehabilitering er ikke omtalt. Det kan virke som den skal finansieres over ordinær rammeoverføring og egne avtaler eller bestilling via helseforetaket og at finansiering over trygdebudsjettet faller bort også for kommunene. I dag kreves at en opptreningsinstitusjon er godkjent for å få trygderefusjon. Godkjenningskravet er heller ikke omtalt, men det virker som det kan falle bort. Det bør bety at alle opptreningsinstitusjonene stiller på samme nivå og at det er kvalitet og pris som har betydning.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg vil først bemerke at det allerede i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Lov om helseforetak m.m., ble varslet en gjennomgang av det tilbudet opptreningsinstitusjonene gir etter at statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten var gjennomført. Bakgrunn for dette var at de institusjonene dette gjelder hovedsakelig er statlig finansiert. Opptreningsinstitusjonene yter tjenester som er viktige i rehabiliteringssammenheng.
Slik departementet har orientert om i St.prp. nr. 1 (2002-2003), ble det satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra brukerorganisasjonene for å vurdere organisering og finansiering av opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene. Departementet har etter arbeidsgruppens anbefaling foreslått en gradvis overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene. I første omgang er det for 2003 foreslått overført 20 pst. av bevilgningen fra Rikstrygdeverket, og resten over en 4-årsperiode. Departementet vil pålegge de regionale helseforetakene å utarbeide avtaler med de aktuelle opptreningsinstitusjoner i 2003, slik at avtalene kan tre i kraft fra og med 2004. Hensikten er å tilpasse styring og finansiering av institusjonene med den øvrige spesialisthelsetjenesten. Den prosessen som foreslås, innebærer at finansiering over folketrygden vil falle helt bort ved utgangen av perioden.
Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å yte rehabiliteringstjenester, jf. lov om helsetjenesten i kommunene og lov om spesialisthelsetjenesten. Det meste av den rehabiliteringsrettede virksomheten må forgå i kommunene. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid et viktig ansvar i forhold til diagnostisering, utredning, tilrettelegging, veiledning mv. Dette ansvaret omfatter langt flere tjenester enn det tilbudet private opptreningsinstitusjonene i dag gir, men de private institusjonene er et viktig supplement i helsetjenesten.
Opptreningsinstitusjonene er i hovedsak private institusjoner som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Tilbudet i disse institusjonene forutsettes dermed å være spesialisthelsetjeneste. Opptreningsinstitusjonene forutsettes å gi tilbud om aktiv opptrening og etterbehandling til ulike pasientgrupper. For en del av pasientene vil tilbudet være en del av en helhetlig rehabiliteringsprosess. Jeg ser det som viktig at tilbudet i opptreningsinstitusjonene blir en del av et helhetlig tilbud til pasientene. Derfor er det foreslått en endring i forhold til organisering og finansiering av dette tilbudet som knytter det nærmere til den øvrige spesialisthelsetjenesten.
Dersom en i kommunene finner at en pasient har behov for et opptreningstilbud på spesialisert nivå, og at tilbud i en opptreningsinstitusjon kan være et relevant tilbud, vil pasientens primærlege kunne henvise til slikt tilbud på linje med henvisning til annen spesialisthelsetjeneste. Også i dag kreves henvisning fra lege for opphold i opptreningsinstitusjoner.
Når de regionale helseforetakene får et bestilleransvar og inngår avtaler med institusjonene, har de regionale helseforetakene også et ansvar for å forsikre seg om at tjenesten er av tilfredsstillende kvalitet. Det er i gjeldende forskrift stilt krav om godkjenning. Det forutsettes at godkjenningsordningen som er nedfelt i denne forskriften vil gjelde ut overgangsperioden. Det er ikke tatt stilling til om det med dette system må videreføres en godkjenningsordning for opptreningsinstitusjoner etter overgangsperioden, eller om det ev. er tilstrekkelig å stille krav til kvalitet gjennom en kvalitetsforskrift.
Hvis en kommune ønsker å kjøpe tjeneste fra en opptreningsinstitusjon, f.eks. avlastningstjenester eller rehabiliteringsopphold som ikke kan anses å være på et spesialisert nivå, må kommunen forhandle med aktuelle institusjoner om kjøp av slike tjenester. Da opptreningsinstitusjonene i dag er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, er det ikke forutsatt at det skal gis opphold til pasienter som trenger slike kommunale tjenester. Dette er ikke til hinder for at disse institusjonene også kan yte tjenester til kommuner, dersom de har kapasitet til dette etter å ha oppfylt sine avtalemessige forpliktelser som spesialisthelsetjeneste.