Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:16 (2002-2003)
Innlevert: 10.10.2002
Sendt: 11.10.2002
Besvart: 17.10.2002 av statsminister Kjell Magne Bondevik

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): Under toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg sa miljøvernministeren at 10 pst. nye fornybare energikilder innen 2010 både er mulig og nødvendig for å utvikle bærekraftige energiløsninger. Statsministeren sa i sin tale at Norge vil jobbe videre i allianse med andre land for å øke bruken av fornybar energi.
Hva gjør Regjeringen for å følge opp løftene fra Johannesburg om å øke bruken av ny fornybar energi i Norge?

Begrunnelse

Energi er drivstoffet bak nesten all økonomisk utvikling. Det er en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og økt energiforbruk, og det er en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp. Fattige land må kunne øke sitt energiforbruk for å bekjempe fattigdommen. Men det er også fattige mennesker i fattige land som blir rammet hardest av klimaendringene. Derfor står ren energi helt sentralt for å oppnå målet om en bærekraftig utvikling.
Ved å primært støtte en målsetting om at 10 pst. av verdens energi skal komme fra nye fornybare energikilder innen 2010, viste Norge sammen med Brasil og andre latinamerikanske land lederskap i Johannesburg. Dette er et forholdsvis ambisiøst mål ettersom ny fornybar energi i dag bare står for om lag 2,5 pst. av verdens energiforsyning. Flere land, inkludert EU, ønsket et mål om at 15 pst. av energiforsyningen skal være fra fornybare energikilder innen 2010. Mens dette kan se fint ut på papiret, er et slikt mål i virkeligheten av liten betydning. Fornybar energi, medregnet store vannkraftprosjekter og tradisjonell vedfyring, utgjør allerede om lag 14 pst. av verdens energiforsyning
Det ble dessverre ingen enighet om et tallfestet mål for å øke andelen miljøvennlig energi. Allianser mellom land som ønsker å sette seg nasjonal og/eller regionale mål og som viser genuin vilje til å oppfylle disse ser ut som den eneste farbare veien framover. Det er derfor avgjørende at landene som viste lederskap i Johannesburg, deriblant Norge, fortsetter å ta initiativ til å utvikle gode og konstruktive flernasjonale energiallianser.
I denne sammenheng vil vi framheve den rollen de latinamerikanske landene spilte før og under toppmøtet i Johannesburg. De latinamerikanske landene har allerede sluttet seg til en regional målsetting om at 10 pst. av energien skal komme fra nye fornybare energikilder. Forslaget er opprinnelig brasiliansk, og det er godt forankret i regionen. Latin-Amerika er et kontinent med voksende energiforbruk, og erfaringer derfra vil kunne være nyttige også i andre regioner. Et forpliktende samarbeid mellom Norge og land i Latin-Amerika om å øke andelen nye fornybare energikilder, og å gjøre disse tilgjengelige for de fattige, vil derfor være en logisk fortsettelse av den positive norske innsatsen for å fremme nye fornybare energikilder i Johannesburg.
I tillegg vil en naturlig oppfølging fra Johannesburg være at Norge vedtar et ambisiøst nasjonal mål for nye fornybare energikilder, uttrykt som andel av total energiforsyning.

Kjell Magne Bondevik (KrF)

Svar

Kjell Magne Bondevik: Jeg vil understreke at den norske delegasjonen i Johannesburg arbeidet for å få til to globale mål på henholdsvis 15 pst. for fornybare energikilder og 10 pst. for nye fornybare energikilder innen 2010. Som kjent lyktes det ikke å få dette inn i de endelige beslutningene fra møtet, men det ble likevel gitt viktige føringer for det videre arbeidet i handlingsplanen. Med den teksten som ble vedtatt i FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling er det viktig å arbeide i ulike fora og delta i allianser for å gi et ekstra løft til fornybar energi.
Norge vil i den internasjonale oppfølgingen delta aktivt i koalisjonen for fornybare energikilder som ble etablert under toppmøtet i Johannesburg sammen med bl.a. EU, Island, New Zealand, Sveits og Alliansen for små øystater. Målet er å oppnå en betydelig økning i den globale andelen av fornybare energikilder og følge opp de føringene som er gitt nasjonalt, regionalt og globalt for å fremme investeringer og utvikle markeder for fornybare energikilder. EU-kommisjonen tar sikte på å holde et første møte i denne koalisjonen i forbindelse med klimaforhandlingene i New Delhi i slutten av oktober.
Regjeringen vil videre følge opp målene fra Johannesburg knyttet til vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold i utviklingssamarbeidet, bl.a. gjennom å foreslå 375 mill. NOK i friske midler over statsbudsjettet over tre år. Dette vil skje både gjennom multilaterale og bilaterale kanaler samt frivillige organisasjoner.
Norges innsats i Johannesburg forplikter oss til å øke innsatsen innen nye fornybare energikilder nasjonalt. Oppfølgingen må være en del av den samlede energipolitikken.
Norge har ambisiøse nasjonale mål knyttet til økt bruk av nye fornybare energikilder og energisparing. Stortinget har sluttet seg til målene for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i forbindelse med behandlingen av Energimeldingen, St.meld. nr. 29 (1998-1999). Målene er:

- å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv
- å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010
- å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010.

Oppnåelse av disse målene vil kreve en betydelig innsats og tilstrekkelige finansielle rammer. Målene forutsetter at det stilles til disposisjon 5 mrd. kr over en periode på 10 år.
Et viktig ledd i arbeidet med den miljøvennlige energiomleggingen er opprettelsen av Energifondet og Enova. Energifondet og Enova representerer en ny måte å drive offentlig støtte på. Gjennom Energifondet har en sikret stabil finansiering ved at om lag 200 mill. kr pr. år kommer fra et påslag på overføringstariffen på 0,3 øre pr. kWh for husholdninger og andre sluttbrukere tilsluttet distribusjonsnettet. I tillegg bevilges det midler over statsbudsjettet. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen å tilføre Energifondet 279 mill. kr. Enova er gjort ansvarlig for å nå de konkrete målene og har til gjengjeld fått stor frihet i disponeringen av midlene. Olje- og energidepartementet har som eier inngått en avtale med Enova som stadfester målene som skal nås og rammen for anvendelsen av midlene i Energifondet.
Energiomleggingen er et prioritert satsingsområde for Regjeringen, og en har derfor valgt å øke ambisjonen for Enova. I avtalen har Enova fått et samlet mål for energisparing og økt bruk av nye fornybare energikilder på til sammen 10 TWh innen 2010, hvorav Stortingets mål om 4 TWh vannbåren varme og 3 TWh vindkraft inngår som minimumsmål. Regjeringen har valgt å øke ambisjonene og la energisparing inngå i et kvantitativt overordnet mål - både fordi en ser dette som mulig med den nye organiseringen og fordi Enovas frihet innenfor det økonomisk handlingsrommet gir nye muligheter.
Regjeringen har lagt fram en strategi for utbygging av vannbåren varme. Strategien vil være et viktig verktøy for å koordinere den videre innsatsen.
I tillegg har Stortinget gjennom behandling av St.meld. nr. 15 (Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk) sluttet seg til Regjeringens mål om å redusere bruken av mineralolje for oppvarming med 25 pst. i den første Kyotoperioden (2008-2012) sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1996-2000. Regjeringen vil utarbeide en strategi for konvertering fra oljefyring til bruk av ny fornybar energi.
Et viktig bidrag for å øke bruken av nye fornybare energikilder er forskning og utvikling som kan gi oss nye og rimeligere løsninger. Regjeringen ønsker videre å utvikle Norge som en energinasjon og foreslår derfor å øke bevilgningen til energiforskning med 13 pst. i budsjettforslaget for 2003 til 304,7 mill. kr. Forskning på nye fornybare energikilder og morgendagens energiløsninger vil være et prioritert område.