Skriftlig spørsmål fra Einar Holstad (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:540 (2001-2002)
Innlevert: 03.09.2002
Sendt: 03.09.2002
Besvart: 10.09.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Einar Holstad (KrF)

Spørsmål

Einar Holstad (KrF): Det vises til oppslag i Aftenposten denne uken (28) om kappkjøring med bil langs en riksvegstrekning i Fræna kommune. Det er hjemmel i lovverket for å inndra kjøretøy som har vært benyttet i strid med blant annet vegtrafikkloven.
Kan praksisen ved inndragning innrettes slik at kjøretøyet beholdes i en periode uten at det selges, og på den måten bidra til at terskelen for å beslaglegge/ta i arrest, senkes?

Begrunnelse

Ifølge avisoppslag denne uken har det foregått en form for kappkjøring langs riksvegen mellom Molde og Elnesvågen i Fræna kommune som er helt uakseptabel. Det er ifølge kilder i fartsmiljøet hevdet at hastigheter helt opp i 250 km/t ikke er uvanlig. Dette er helt uakseptable handlinger. Høye bøter og fengselsstraffer synes å ha liten innvirkning på dette fartsmiljøet. Det er derfor betimelig å vurdere beslagleggelse av kjøretøy som benyttes til ulovlig kappkjøring.
Praksisen med beslaglagte kjøretøy er å selge dette til inntekt for staten. Bruk av dette virkemidlet oppfattes i de fleste tilfeller som en veldig streng reaksjon mot bileier. Likevel er det å beslaglegge kjøretøyet det mest effektive virkemiddel for å stanse ulovlighetene det her er snakk om. Dersom man vurderte midlertidig beslag eller arrest ved at kjøretøyet ble fratatt eier i kortere eller lengre tid, vil dette både ha den samme preventive effekt som et permanent beslag, men samtidig ikke virke som en tilleggsstraff som det vil være å miste kjøretøyet for all tid.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Inndragning av førerkort er en vanlig reaksjon ved trafikkovertredelser av litt alvorlig art, jf. vegtrafikkloven § 33. Hensikten er å fjerne fra kjøretrafikken de som etter utvist atferd kan antas å representere en særlig trafikksikkerhetsrisiko. En større fysisk hindring mot fortsatt kjøring er å forby fortsatt bruk av motorvognen og inndra vognkortet og kjennemerkene (avskilting) eller å inndra motorvognen til fordel for statskassen.
I ditt spørsmålet er det vist til en artikkel i Aftenposten i uke 28 om kappkjøring med bil langs en riksvegstrekning i Fræna kommune. Politidirektoratet har i denne forbindelse kommet med følgende opplysninger:

"Politimesteren i Nordmøre og Romsdal bekrefter at grove fartsovertredelser mellom Molde og Elnesvågen har vært et trafikksikkerhetsproblem i flere år. Det har vært flere dødsulykker blant ungdom i Fræna kommune som skyldes uaktsom kjøring, herunder grove fartsovertredelser. Det er flere ganger de siste årene tatt ut tiltale mot unge sjåfører for uaktsomt drap i forbindelse med at passasjerer har omkommet. Politiet har nylig tatt beslag i en videotape som viser en personbil som holder en hastighet på over 200 km/t. Det antas imidlertid at problemet i Nordmøre og Romsdal politidistrikt ikke skiller seg særlig fra det som er tilfeller andre steder i landet."

"Politimesteren kan med hjemmel i vegtrafikkloven § 36 nr. 2, bokstav d, forby bruken av motorvogn for bestemt tid av inntil 1 år når hensynet til trafikksikkerheten krever det, og kjøretøyets eier eller noen som stadig bruker kjøretøyet med eierens samtykke, har kjørt med kjøretøyet på uforsvarlig måte. Ved ileggelse av bruksforbud kan kjennemerker og vognkort inndras, og politiet kan ta kjøretøyet i forvaring, når det finnes nødvendig, jf. § 36 nr. 3 og 6. Etter § 36 nr. 5 kan det nedlegges midlertidig bruksforbud inntil endelig vedtak kan fattes etter vegtrafikkloven § 36 nr. 7. Vedtak etter vegtrafikkloven § 36 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven."

"Konklusjonen er at politiet på visse vilkår har anledning til å nedlegge tidsbegrenset bruksforbud for et kjøretøy."

Med hensyn til bruken heter det fra Politidirektoratet:

"Politidirektoratet har ingen statistikk som viser i hvilken utstrekning politidistriktene bruker denne reaksjonsformen i forbindelse med fartsovertredelser. Det påligger imidlertid Politidirektoratet å følge opp slik at politidistriktene benytter de regler som finnes i lovverket for å reagere forsvarlig og riktig på de overtredelser som blir begått i trafikken. Grove hastighetsovertredelser er åpenbart overtredelser som kvalifiserer til bruk både av inndragningsreglen i straffeloven § 35 og bruksforbudet i vegtrafikkloven § 36."

Avslutningsvis viser jeg også til at det finnes bestemmelser om beslag i forbindelse med straffeforfølgning. Etter straffeprosessloven § 203 kan ting som kan ha betydning som bevis beslaglegges. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede. Nærmere bestemmelser om inndragning er gitt i straffeloven § 35, jf. § 37 d. Jeg finner for øvrig ikke grunn til å gå nærmere inn på disse bestemmelsene i denne sammenhengen.
For øvrig vil jeg bemerke at ansvaret for vegtrafikkloven hører inn under Samferdselsdepartementet.