Karl-Anton Swensen (Kp): I Innst. O. nr. 123 for 2000-2001 settes det visse kriterier for tildeling av nye havbrukskonsesjoner. Det legges opp til at de nye konsesjonene skal ha en lokal forankring og at nyetablerere, aktører med 1-2 konsesjoner og kompetente kvinner skal prioriteres, og salgssperre på 10 år. I forslag til forskrift som nå er ute på høring, er disse klare premisser ikke ivaretatt.
Mener statsråden at en slik utvanning av Stortingets vedtatte kriterier kan gjøres uten ny saksbehandling i Stortinget?
Begrunnelse
Kystpartiet har merket seg at Regjeringen lar utforming av forskrift for tildeling av oppdrettskonsesjoner i våre kyst- og fjordstrøk styres av krav fra ESA, og at Stortingets vedtatte kriterier utvannes. Kystpartiet har også merket seg at Fiskeridepartementets forslag til forskriftsendring innebærer at departementet, i forskrifts form, utvider sine egne fullmakter til å utvise skjønn i forhold til de krav Stortinget har satt. Kystpartiet mener dette strider med det grunnleggende prinsipp at utvidet fullmaktsadgang bare kan tildeles fra dem som har lovgiveransvar, altså Stortinget. Det vil være av interesse å bli orientert om hvilke vedtak i Stortinget statsråden bygger på ved utformingen av ny forskrift for tildeling av havbrukskonsesjoner.
Kystpartiet viser til at gjeldende havbrukslov var vedtatt før Norge forhandlet med EU om vilkår for EØS-avtalen, og at denne loven, inkludert § 6, var til vurdering i forhold til nødvendige lovendringer i forbindelse med godkjenning av EØS-avtalen både i Norge og i EU. Som redskap i norsk fiskeriforvaltning, som er holdt utenfor EØS-avtalen, ble det ikke forlangt endringer i havbruksloven. Når det nå forlanges at Norge skal frasi seg muligheten til å ivareta nasjonale hensyn i tråd med lovens bokstav og Stortingets vedtak av 7. juni 2001, er dette et inngrep i vår suverenitet i forhold til forvaltningen av fornybart ressursgrunnlag. Det er også en utvidelse av EØS-avtalens virkeområde inn i den fiskeripolitiske forvaltning som skal ligge utenfor EØS-avtalens virkeområde.
Kystpartiet har merket seg at departementet over tid har brukt sin godkjenningsfullmakt i forhold til havbruksloven på en måte som ikke ivaretar lovens intensjon, at retten til utnyttelse av kystsonen i første rekke skal tilfalle kystens befolkning. Når ca. 70 pst. av havbrukskonsesjonene i dag er eid av utenlandske interesser, burde det tilsi en innstramming i forhold til lovens § 6, og ikke en forskriftsmessig fristilling fra denne paragraf. Kystpartiet finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen mener de kan forvalte vårt fornybare ressursgrunnlag i strid med vedtatt lov, og ber derfor om en forklaring på statsrådens tilsidesettelse.