Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:432 (2001-2002)
Innlevert: 31.05.2002
Sendt: 03.06.2002
Besvart: 07.06.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Det er gledelig at EU legger om til en mer bærekraftig fiskeripolitikk, men konstaterer med uro at Spania har satt fram krav om at også land utenfor EU må bidra i den smertefulle omstillingsprosessen der flere tusen fiskere i EU skal omstilles til annet yrke. Vi frykter at dette kravet fra Spania er et varsel om at EU vil legge press på Norge for å få økte kvoter for EU-fiskere i NØS.
Kan fiskeriministeren garantere at Norge ikke vil gi EU større kvoter norske farvann og vernesonene i Nord-Atlanteren?

Begrunnelse

Spania har helt siden sin inntreden i EU hatt avgjørende innflytelse på EUs fiskeripolitikk, og kravet om større fiskekvoter i norske farvann har vært en gjenganger i alle Norges forhandlinger med EU. Når Spania nå gir uttrykk for at de forventer at land utenfor EU skal bidra for å gjøre omstillingsprosessen i EUs fiskeripolitikk mindre smertefull for seg selv, kan vi vanskelig se at det er andre land enn Norge og Island som kan være målet for disse kravene fra spanske fiskere når alle andre kyststater i Europa er eller vil bli medlemmer i EU.
Historien viser at Norge har gitt store kvoteinnrømmelser til andre land. Både EØS-avtalen, avtalen om Smutthullet og avtalen om Smutthavet innebar betydelige kvoteavståelser fra Norges side. Permanente avtaler om forvaltningen av makrell i Nordsjøen er fortsatt under forhandling, og Kystpartiet frykter kvotetap for norske fiskere her.
EU kopler tradisjonelt markedsadgang for fisk og fiskeprodukter med ressurstilgang. Regjeringen har varslet at de vil gi etter for EUs krav om at alle borgere i EU-stater skal ha de samme rettigheter til oppdrettskonsesjoner i Norge, og etter at industrien fikk mulighet til å eie fiskefartøy, har det oppstått en situasjon der børsnotering av integrerte fiskeribedrifter innebærer at utlendinger i dag kan kjøpe inntil 40 pst. av aksjene i norske fiskefartøy med tilhørende kvoter. Kystpartiet frykter en utvikling der man under dekke av behovet for markedsadgang selger ut det norske verdiskapningsgrunnlaget bit for bit. Fiskeriministerens utsagn om at norske fiskere skal "mørnes" til å akseptere medlemskap i EU har ikke bidratt til å redusere vår bekymring. Det er derfor av interesse for både vårt parti og for norske fiskere å få en rask orientering om hvordan statsråden vil ivareta norske interesser i forhandlinger med EU.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: La meg innledningsvis slå fast at jeg deler representanten Swensens uttalte glede over den omlegging av fiskeripolitikken EU-kommisjonen tar initiativ til å gjennomføre blant medlemslandene. Den foreslåtte omlegging av EUs fiskeripolitikk vil bidra til å bringe deres politikk på dette området mer i samsvar med de overordnede kriterier for en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Dette vil bli hilst velkommen av norske myndigheter.
Man skal imidlertid være klar over at det kun er deler av den planlagte omlegging på fiskeriområdet i EU som nå er blitt offentliggjort. De andre elementene i omleggingsprosessen vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt. Videre må en være oppmerksom på at EU-kommisjonens initiativ til omlegging av fellesskapets fiskeripolitikk inntil videre kun har status som forslag. Forslagene skal nå ut på høring blant medlemslandene, som vil spille inn sine merknader til de ulike elementer i EU-kommisjonens forslag.
Blant medlemslandene vil det naturlig nok være forskjellig syn på forslagene til omlegging av fellesskapets fiskeripolitikk. Hensynet til fiskeriinteresser veier ikke like tungt i alle medlemslandene, hvilket også vil bli reflektert via høringsuttalelsene.
Når en fra sidelinjen opplever de enkelte medlemslandenes reaksjoner på forslagene, må en ta i betraktning hvor i prosessen EU-kommisjonens forslag befinner seg. Landenes reaksjoner bør således vurderes utfra blant annet innenrikspolitiske hensyn, samt et genuint ønske om å påvirke prosessen videre.
På grunnlag av en bilateral rammeavtale inngår Norge og EU årlige kvoteavtaler om Norges og EUs fiske i Nordsjøen, norsk fiske vest av De britiske øyer og ved Grønland samt EUs fiske i NØS i Barentshavet. Det skal være balanse i partenes gjensidige fiske. Dette innebærer at det skal kompenseres for eventuelle endringer i partenes rettigheter. Følgelig vil ikke EU få økte rettigheter i norske farvann uten at Norge får tilsvarende økte rettigheter i EUs farvann.
Det er intet som tyder på at EU vil ta initiativ til å øke sine rettigheter i norske farvann, og det er heller ikke aktuell politikk fra norsk side.