Skriftlig spørsmål fra Torny Pedersen (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:424 (2001-2002)
Innlevert: 30.05.2002
Sendt: 31.05.2002
Besvart: 06.06.2002 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Torny Pedersen (A)

Spørsmål

Torny Pedersen (A): Gjennon et feltarbeid i Vågan kommune skulle man gjennom GROKOM-prosjektet bevise at med enkle teknologiske løsninger kan hjemmehjelperne tilbringe mer tid sammen med klientene. Sosialdepartementet har sagt nei til å bevilge midler til dette prosjektet, som skulle gi oss praktisk erfaring og kunnskap om bruk av teknologi.
Vil Sosialdepartementet vurdere dette prosjektet på nytt ved nye utfyllende søknader, og hvordan vil Sosialdepartementet løse framtidens bemanningsproblem i pleie- og omsorgssektoren?

Begrunnelse

Vi vet at vi har en økende underdekning på personellsiden innen pleie og omsorg, og vi ser at med enkle teknologiske hjelpemidler kan man utføre en del tilsynsoppgaver.
Ved bruk av tyngre løsninger kan man etablere telebasert tilsyn og fjernkonsultasjoner og dermed bidra til å effektivisere tyngre tilsynsfunksjoner.
Erfaringer fra Alta har vist at hjemmesykepleierne kan tilbringe mer tid sammen med klientene dersom de får adgang til journalen mens de er ute blant klientene.
Det bør være av stor betydning for det offentlige å skaffe seg kunnskaper om og erfaring med telebasert tilsyn og bruk av teknologiske løsninger i pleie- og omsorgssektoren. Målet med GROKOM er nettopp dette.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Da departementet behandlet GROKOM-søknaden fra Nasjonalt senter for telemedisin, et 4-årig prosjekt på til sammen 40 mill. kr i 2001, besluttet departementet at et prosjekt med dette tema bør bygge videre på det som allerede er iverksatt. Departementet ønsket å samle og sammenstille erfaringer fra eksisterende prosjekter og formidle disse videre til andre kommuner.
Norge var svært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi - smarthusteknologi - i pleie- og omsorgssektoren. Smarthusteknologi gir muligheter til kontroll og styring av funksjoner i en bolig, og til kommunikasjon ut og inn av bolig. Av pågående aktiviteter kan nevnes:

1. Rapporten "Studie av status i bruken av og erfaringer med smarthus i pleie- og omsorgstjenesten", Deltasenteret, Levekårsavdelingen, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt senter for telemedisin (januar 2002).
Studien omfatter 26 kommuner som har boliger med smarthusteknologi, og 20 kommuner som har planlagt boliger eller vist interesse for teknologien. Fire av kommunene har blitt grundigere kartlagt ved strukturerte intervjuer.
Studien viste at smarthusteknologien blir anvendt i omsorgsboliger og i enkelte sykehjem. Lederne i omsorgsboligene viste til at bruk av smarthusteknologi kan avlaste personalet i en del av de kontrolloppgavene de har i dag, og at kommunikasjon, planlegging og styring av tjenestene kan forenkles.

Sosial- og helsedirektoratet vil etter planen få gjennomført en videreføring av ovennevnte studium.

2. En veileder er utarbeidet av Deltasenteret og sendt bl.a. til alle kommuner: Veileder i smarthusteknologi, del 1.
Målgruppen for veilederen er personer som vil vite mer om hva som kreves for å ta i bruk smarthusteknologi for eldre og funksjonshemmede. Det kan være planleggere i kommunen, helse- og sosialpersonell som deltar i planarbeidet, ansatte i tekniske avdelinger og politikerne som fatter de overordnede beslutningene.
Det planlegges å utarbeide en del 2 av veilederen. Den vil ha beskrivelser av selve planleggingsprosessen knyttet til valg av løsninger i ulike sammenhenger.

3. Det er gjort en nordisk forstudie som vurderte mulige felles retningslinjer for smarthus i Norden.

4. Forskningsstiftelsen Fafo har gjort et forprosjekt "Omsorgsteknologi i smarthus".
I notatet drøftes ulike tilnærminger til og forståelser av omsorgsteknologiske løsninger integrert i smarthus. Fafo har fått innvilget midler til et hovedprosjekt av IT-funk.


Bruk av smarthusteknologi som en integrert del av pleie- og omsorgstjenesten reiser flere etiske og juridiske problemstillinger. Dette området er i liten grad regulert gjennom lovverket. Det er derfor viktig med grundige etiske vurderinger for å ivareta rettssikkerheten og integriteten til den enkelte tjenestemottaker. Jeg vil i denne forbindelse også vise til at Sosialdepartementet har sendt ut på høring lovforslag om rettigheter for og begrensninger og kontroll med bruk av tvang mv. overfor personer med demens, hvor bl.a. bruk av varslings- og peilesystemer er regulert.
Sosial- og helsedirektoratet står fra 1. januar 2002 for finansiering av den type prosjekter det her er snakk om. Direktoratets kriterier for tildeling av tilskudd er basert på en helhetlig faglig tilnærming. Generelt er søknadsmassen større enn bevilgningene. Det er derfor behov for en streng prioritering i tildelingen.