Begrunnelse

Nomadic Shipping er nå i ferd med å flagge ut sin moderne kjøleskipsflåte. Sea Cargo har flagget ut sine skip, og Sea Trans har flagget ut størsteparten av sin flåte. Denne utviklingen i kystfraktefarten har vært tydelig i flere år. Høyre viste i opposisjon stor bekymring for dette, men har som regjeringsparti så langt ikke gjort noe for å snu utviklingen.
Når sentrale flåtegrupper flagger ut, undergraves samtidig rekrutteringsmulighetene til maritim utdanning, og Norge taper ringvirkninger av verdiskapning i fiskeriene. På mitt spørsmål nr. 286, besvart den 3. april, legger statsråden totalansvaret for rekruttering og utdanning av nye norske sjøfolk til rederiene, vel vitende om at den norske stat gir sine rederier langt dårligere rammevilkår enn konkurrerende utenlandske rederier. Tap av industriarbeidsplasser kan innenfor dagens EØS-regelverk ikke motarbeides ved norske særtiltak i forhold til utsatte hjørnesteinsbedrifter, men for mange kystsamfunn er skipsfarten hjørnesteinsbedriftene. Her følger ikke Regjeringen opp med de tiltak som ikke bare er tillatt i EU, men som er anbefalt anvendt for å sikre nasjonal avkastning av transporttjenestene.
I sitt svar av 3. april 2002 hevder statsråden at Regjeringen har tatt offshoreflåten og brønnbåtene inn igjen i refusjonsstøtteordningen. Men faktum er at disse fartøygruppene aldri har vært ute av ordningen, selv om de flere ganger har vært foreslått ekskludert fra refusjonsstøtten. Under denne regjering er støtten til offshoreflåten redusert med 3 pst. i forhold til hva de hadde under forrige regjering, og intet er så langt gjort for å bedre konkurranseforholdene for norsk skipsfart og norske sjøfolk og slik sikre at verdiavkastning av sjøtransport kommer det norske samfunn til gode i form av arbeidsplasser. Lønnsverdien for sjøfolk vil bidra til både statens og kommunenes inntekter, da norske sjøfolk bruker sine penger i Norge, med alt det innebærer av indirekte skatter. Utflagging innebærer at hele lønnsverdien går ut av landet.
Deler av norsk frakteflåte er nå registrert i flaggstater som ikke har skipsfartsadministrasjon og sikkerhetsregler for sjøfart. Skip under slike flagg blir betraktet som en sikkerhetsrisiko. Norske myndigheter har ingen jurisdiksjon av disse skipene. Ved sin mangel på vilje til å gjøre kystfraktefartøyene konkurransedyktige, oppmuntrer Regjeringen til mangel på seriøsitet i skipsfartsnæringen. Dersom Regjeringen mener at skipsfarten skal ha hovedansvaret for både sikkerhet og rekruttering, noe Kystpartiet er enig i, må Regjeringen spille på lag med næringen og bruke de nødvendige og tillatte virkemidler for å gi seriøse rederier og norske sjøfolk de konkurransevilkår som er nødvendige for å sikre en norskeid flåte under norsk flagg med norske mannskaper om bord.