Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:306 (2001-2002)
Innlevert: 12.04.2002
Sendt: 15.04.2002
Besvart: 19.04.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Utflagging fra NOR-flåten innebærer tapte arbeidsplasser langs kysten, med de konsekvenser det har for små samfunn med få alternative arbeidsplasser. Fisk utpekes som Norges hovedinntektskilde i fremtiden. Men moderne norske kjøleskip i NOR er under dagens regler ikke konkurransedyktige. Utflagging av flåten innebærer at deler av verdikjeden knyttet til fisk går ut av landet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å snu denne utviklingen?

Begrunnelse

Nomadic Shipping er nå i ferd med å flagge ut sin moderne kjøleskipsflåte. Sea Cargo har flagget ut sine skip, og Sea Trans har flagget ut størsteparten av sin flåte. Denne utviklingen i kystfraktefarten har vært tydelig i flere år. Høyre viste i opposisjon stor bekymring for dette, men har som regjeringsparti så langt ikke gjort noe for å snu utviklingen.
Når sentrale flåtegrupper flagger ut, undergraves samtidig rekrutteringsmulighetene til maritim utdanning, og Norge taper ringvirkninger av verdiskapning i fiskeriene. På mitt spørsmål nr. 286, besvart den 3. april, legger statsråden totalansvaret for rekruttering og utdanning av nye norske sjøfolk til rederiene, vel vitende om at den norske stat gir sine rederier langt dårligere rammevilkår enn konkurrerende utenlandske rederier. Tap av industriarbeidsplasser kan innenfor dagens EØS-regelverk ikke motarbeides ved norske særtiltak i forhold til utsatte hjørnesteinsbedrifter, men for mange kystsamfunn er skipsfarten hjørnesteinsbedriftene. Her følger ikke Regjeringen opp med de tiltak som ikke bare er tillatt i EU, men som er anbefalt anvendt for å sikre nasjonal avkastning av transporttjenestene.
I sitt svar av 3. april 2002 hevder statsråden at Regjeringen har tatt offshoreflåten og brønnbåtene inn igjen i refusjonsstøtteordningen. Men faktum er at disse fartøygruppene aldri har vært ute av ordningen, selv om de flere ganger har vært foreslått ekskludert fra refusjonsstøtten. Under denne regjering er støtten til offshoreflåten redusert med 3 pst. i forhold til hva de hadde under forrige regjering, og intet er så langt gjort for å bedre konkurranseforholdene for norsk skipsfart og norske sjøfolk og slik sikre at verdiavkastning av sjøtransport kommer det norske samfunn til gode i form av arbeidsplasser. Lønnsverdien for sjøfolk vil bidra til både statens og kommunenes inntekter, da norske sjøfolk bruker sine penger i Norge, med alt det innebærer av indirekte skatter. Utflagging innebærer at hele lønnsverdien går ut av landet.
Deler av norsk frakteflåte er nå registrert i flaggstater som ikke har skipsfartsadministrasjon og sikkerhetsregler for sjøfart. Skip under slike flagg blir betraktet som en sikkerhetsrisiko. Norske myndigheter har ingen jurisdiksjon av disse skipene. Ved sin mangel på vilje til å gjøre kystfraktefartøyene konkurransedyktige, oppmuntrer Regjeringen til mangel på seriøsitet i skipsfartsnæringen. Dersom Regjeringen mener at skipsfarten skal ha hovedansvaret for både sikkerhet og rekruttering, noe Kystpartiet er enig i, må Regjeringen spille på lag med næringen og bruke de nødvendige og tillatte virkemidler for å gi seriøse rederier og norske sjøfolk de konkurransevilkår som er nødvendige for å sikre en norskeid flåte under norsk flagg med norske mannskaper om bord.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Skipsfarten er svært konkurranseutsatt. Dette gjelder ikke bare for den internasjonale handelsflåten, men også for store deler av vår kystflåte. Vi har de senere år opplevd at norske sjøfolk har fått økt konkurranse fra lavkostland og også fra andre nordiske land med gunstige skatteordninger. Vi har også registrert en økende tendens til utflagging av fraktefartøyer som går i kysttrafikken. Samtidig har Norge en betydelige høyere andel, om lag 60 pst., av sin totale flåte under norsk flagg enn tilfellet er i andre OECD-land.
Det internasjonale regelverket for sikkerhet og miljø for skip utarbeides av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Reglene gjennomføres gjennom flaggstatsregimet og kontrolleres gjennom havnestatsregimet. Internasjonalt samarbeid om havnestatskontroll skjer gjennom Paris MoU og direktiv om havnestatskontroll implementert i EØS-avtalen.
Kontroll med sikkerhetsstandarden til skip som går langs norskekysten ivaretas av Sjøfartsdirektoratet. Dette gjelder uavhengig av skipets flagg. Enkelte skip fra bekvemmelighetsflagg har vist seg å ikke overholde ordinær standard. Det er imidlertid også norskregistrerte skip som bryter regelverket. Sjøfartsdirektoratet har som mål å utføre flere uanmeldte tilsyn i 2002.
Regjeringen ønsker å sikre en kjerne av norsk maritim kompetanse også i fremtiden. Samtidig ønsker vi at norsk skipsfart skal drives fra Norge. Dette vil være viktig ikke bare for norsk skipsfart og maritimt næringsliv, men også for fiskerisektoren og oljesektoren som har sterke koblinger til det maritime. Derfor vil vi ha stabile ordninger som utvikler den maritime kompetansen. En nærmere omtale av dette ble gitt i mitt brev av 3. april 2002.