Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til justisministeren

Dokument nr. 15:293 (2001-2002)
Innlevert: 05.04.2002
Sendt: 08.04.2002
Besvart: 16.04.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Avkastningen fra stiftelsene er av avgjørende betydning for løsningen av mange samfunnsoppgaver. Det har i de senere årene blitt gitt mer detaljerte regler for bl.a. føring av regnskapene til de private stiftelsene. I mange tilfeller har det etter at styret i stiftelsen har fastsatt regnskapet, vist seg at det inneholdt vesentlige feil eller mangler.
Har styret etter gjeldende regelverk anledning til, i tiden frem til 30. juni året etter regnskapsårets avslutning, å foreta en refastsettelse av regnskapet?

Begrunnelse

Flere private stiftelser forvalter store beløp, og i mange tilfeller er avkastningen fra disse formuene av avgjørende betydning for løsningen av flere samfunnsviktige funksjoner, særlig innenfor det "frivillige Norge".
I 1995 ble det gjort endringer av stiftelsesloven, med den følge at private stiftelser ble pliktige til å føre regnskap i samsvar med regnskapsloven. Etter regnskapsloven skal regnskapet være fastsatt/godkjent innen 6 måneder etter regnskapsårets avslutning, normalt vil dette si innen 30. juni.
I juridisk teori er stiftelser å regne som sammenslutninger. I motsetning til de fleste andre sammenslutningene, aksjeselskaper og foreninger, har stiftelsene normalt ikke noe overordnet eller godkjennende organ over styret. Dette medfører at styrene i de fleste stiftelsene både fastsetter og godkjenner regnskapet, selvsagt som hos aksjeselskapene etter revisorerklæring. Det avdekkes i noen tilfeller små eller større feil eller misføringer i regnskapene i tiden mellom styrefastsettelsen og generalforsamlingens godkjennelse. Hos aksjeselskapene og de foreningene som har tilsvarende ordning, kan disse feilene korrigeres under generalforsamlingens behandling av regnskapet.
For stiftelsenes vedkommende er styret eneste organ og eventuelle feil som oppdages i tiden fra fastsettelsen til 30. juni, må derfor behandles av det samme styret som foretok den første fastsettelsen. Dette har under tiden forekommet, men flere særlig mindre stiftelser har ønsket drøftelse av dette forholdet fra myndighetenes side.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Stiftelsesloven og regnskapsloven synes å bygge på en forutsetning om at årsregnskapet og årsberetningen fastsettes bare én gang. Det er imidlertid ikke noen lovregler som uttrykkelig fastslår at det ikke er adgang til å foreta en "refastsettelse" av regnskapene. Etter at årsregnskapet og årsberetningen er gjort kjent utad, for eksempel ved oversendelse til Regnskapsregisteret eller fylkesmannen, vil jeg likevel anta at det ikke kan være adgang til å foreta en ny fastsettelse av regnskapene. Noe som virker mer uklart, er om styret har adgang til å endre et fastsatt årsregnskap før det er gjort kjent utad. Formelt sett er årsregnskapet og årsberetningen fastsatt ved styremedlemmenes undertegning og ved innføring av vedtaket i møteboken. Det virker kanskje noe formalistisk å hevde at det er en ulovlig handling av styret å endre årsregnskapet eller årsberetningen etter dette tidspunktet, men før regnskapet er gjort kjent utad. Men som nevnt synes ikke loven å gi noe klart svar på dette. Til syvende og sist hører slike usikre tolkningsspørsmål under domstolene.