Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:283 (2001-2002) Innlevert: 22.03.2002 Sendt: 22.03.2002 Besvart: 04.04.2002 av landbruksminister Lars Sponheim
Aud Gaundal (A): Med utgangspunkt i at det nå diskuteres skatteordninger i forbindelse med jordbruksoppgjøret har jeg følgende spørsmål: For å unngå ei ny ordning ut over dagens med fradrag på 36 000 kr, hva er konsekvensen av å knytte skattefritaket til overføringene av arealtilskudd både i forhold til fordeling mellom store og små bruk og forenkling av skattemodellen?
Lars Sponheim: Spørsmålet forstås slik at det gjelder konsekvensene av å gjøre hele eller deler av areal- og kulturlandskapstilskuddet skattefritt, og at dette innføres i tillegg til gjeldende ordning med 36 000 kr i inntektsfradrag for jordbruket. Dersom areal- og kulturlandskapstilskuddet blir fritatt for beskatning, vil dette isolert sett medføre at skattefradraget ut over gjeldende ordning øker med økende areal på bruket. Bruk med lite areal får lite skattefradrag og bruk med stort areal får større skattefradrag. Skattefradraget vil i dette tilfellet ikke variere med andre faktorer som har betydning for driftsomfang og inntekt på bruket. Konsekvensene av dette vil for eksempel være at bruk med sau eller korn får relativt mer ut av en slik ordning i forhold til driftsomfanget enn bruk med melkeproduksjon.I forhold til kostnadene med å administrere en skattefradragsordning for landbruket, vil både en utvidelse av gjeldende ordning med 36 000 kr i inntektsfradrag og en ordning der areal- og kulturlandskapstilskuddet er skattefritt, innebære at regelverket blir noe mer komplisert enn i dag og tilsvarende medføre litt større administrasjonskostnader. I begge tilfeller er det imidlertid snakk om små ekstra administrasjonskostnader sammenliknet med gjeldende ordning.