Karl-Anton Swensen (Kp): Mange frivillige organisasjoner oppnevner styrer til stiftelser. Det har blitt reist spørsmål overfor fylkesmennene om tolkninger av statuttene til disse, bl.a. bestemmelser om aldersgrense. Det er vanskelig å få en uttalelse fra fylkesmennene om man er forpliktet til å følge statuttene.
Hvordan er regelverket å forstå i forhold til oppnevnerorganenes plikt til å følge, eller rett til å avvike statuttene med hjemmel i praksis til vedkommende stiftelse som organisasjonene oppnevner styret til?
Begrunnelse
Flere stiftelser forvalter store beløp, og i mange tilfeller er avkastningen fra stiftelsene av avgjørende betydning for mange frivillige organisasjoner. I de siste årene har mange frivillige organisasjoner, særlig avholdsbevegelsene tapt medlemmer og blitt forgubbet. Man har i mange tilfeller bare eldre personer tilbake som medlemmer i organisasjonen. Dette har medført at mange organisasjoner har oppnevnt personer som er eldre enn den aldersgrense som er gitt i vedkommende stiftelsens statutter.
Dette har ført til konflikter mellom grupper i eller mellom ulike organisasjoner om disse oppnevningene. Noen har vist at tidligere "praksis" av oppnevninger av for gamle personer til styrene åpner for at det er skapt en ny rettstilstand - som gir hjemmel for å avvike statuttene. Dette selv om bestemmelsene i disse er klare, og det ikke har skjedd en omdannelse i forhold til stiftelseslovens omdannelsesregler. Dette har blitt bestridt av andre, og man har derfor endt opp med uoverensstemmelser om rett tolkning.
I forbindelse med uoverensstemmelsen om tolkningen av stiftelsesloven og statuttene, har mange forespurt fylkesmannen om hva rett tolkning er. I flere tilfeller har fylkesmennene svar at man ikke kan gi en bindende tolkning av regelverket, og det er heller ikke blitt gitt allmenne råd eller veiledning av hvordan regelverket generelt er å forstå. Det bør kunne gis allmenne råd og veiledning, jf. forvaltningslovens bestemmelser, uten at man eksplisitt gir en bindende tolkning. Man kan dermed medvirke til å avdempe uoverensstemmelser og hjelpe oppnevnerorganene i forståelsen av regelverket.