Skriftlig spørsmål fra Eva M. Nielsen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:224 (2001-2002)
Innlevert: 25.02.2002
Sendt: 26.02.2002
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 04.03.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Eva M. Nielsen (A)

Spørsmål

Eva M. Nielsen (A): Bondevik II regjeringens vedtak om å fjerne støtten til de kommunale næringsfondene har ført til at mange kommuner i Finnmark ikke kan gi støtte til nyetablerere i samme grad som tidligere. Dette fører igjen til at arbeidsplasser i distriktene går tapt. Gründere, og kanskje spesielt kvinner med gode forretningsideer, gir opp.
Hva vil statsråden gjøre for at kommunene igjen skal bli i stand til å yte midler til etablererne?

Begrunnelse

Staten har gjennom offentlige virkemidler ytt bistand til det lokale næringsliv. Dette har skjedd ved at SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) har ytt midler til kommunenes næringsfond som igjen har hjulpet etablerere med å komme i gang med sine prosjekter. Bondevik II regjeringens vedtak om å svekke denne næringsstøtten i statsbudsjettet for 2002 gir seg nå utslag i Distrikts-Norge. Blant annet opplyser Utviklingsutvalget i Kvalsund at kommunen tidligere har fått opptil 800 000 kr årlig fra staten til det kommunale næringsfondet. Andre kommuner i distriktene melder om det samme. Opp gjennom årene har mange småbedrifter hentet sin støtte i etableringsfasen fra kommunens næringsfond, en støtte som igjen har ført til at eierne har kunnet få midler fra andre instanser. Nå er mange i distriktene fratatt denne mulighet.
Uteblivelsen av disse statlige midlene til kommunene fører til at entusiastiske etablerere ikke kommer i gang med sine forretningsideer, blir skuffet, og i verste fall, flytter fra distriktene og inn til mer sentrale strøk. Spesielt i den nordlige landsdelen er kommunene avhengig av at initiativrike folk med gode ideer får en startpakke, og får prøvd sine ferdigheter. Undersøkelser har vist at i flere kommuner er det et flertall av kvinner som er søkere til denne støtten, og som er ivrigst for å få bedriften til å bli lønnsom. For etablererne er også det kommunale tilskuddet en tillitserklæring fra lokalsamfunnet om at noen tror på dem og deres ideer.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I tilleggsproposisjonen til St.prp. nr. 1 for 2001-2002 foreslo Regjeringen et budsjett uten påfylling av bevilgningen på kap. 550 post 61 Kommunale næringsfond.
Samarbeidsregjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringslivet. De endringene som er foreslått i forbindelse med flypassasjeravgift, utbytteskatt, fradragsordning for FoU samt økte samferdselsoverføringer vil alle bidra til bedre rammevilkår. Lokal næringsvirksomhet vil også nyte godt av bedre rammevilkår. Næringsutvikling i kommunene er viktig for å kunne opprettholde grunnlaget for bosetting og bidra til levedyktige lokalsamfunn i hele landet. Det er nå opp til kommunene å prioritere næringsutvikling innenfor egne generelle rammer. Regjeringen vil imidlertid i løpet av 2002 vurdere ordningen med kommunale næringsfond.
Samarbeidsregjeringen har potensielle nyskapere som en hovedmålgruppe for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Økt verdiskaping gjennom videreforedling og utvikling av nye produkter er sentrale mål. Høy nyskapingstakt og mange nyetableringer er særlig viktig i denne sammenheng. Det er spesielt viktig å fokusere på utvikling av entreprenørskap blant ungdom og at virkemidlene når grupper med et uutnyttet potensial.
Regjeringen ønsker at SND skal bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse sin innsats mot økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i næringslivet i distriktene. Virkemidlene skal konsentreres mer mot idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasene av bedriftenes liv (jf. Sem-erklæringen). Dette forutsetter målrettet samarbeid mellom forsknings- og utdanningsmiljøer, næringsliv, finansinstitusjoner og offentlige myndigheter.
Kommunal- og regionaldepartementet har to virkemidler som håndteres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene, som er rettet mot etablerere.

Kap. 551 post 55 Etablererstipend (115 mill. kr i 2002)
Etablererstipendet er en ordning for bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere i det distriktspolitiske virkeområdet. Målet med ordningen er å stimulere til økt etableringsvirksomhet, for å skape lønnsomme arbeidsplasser. Etablererstipendet er et virkemiddel som støtter etablerere i den helt tidlige fasen i etableringsprosessen.
Det regionale partnerskapet i fylkene kan gjennom Regionale utviklingsprogram (RUP) legge føringer på hvilke målgrupper og formål SND skal prioritere ved tildeling av etablererstipend i for eksempel en fylkeskommune som Finnmark.

Kap. 2425 post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene (773,5 mill. kr i 2002)
Midlene skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i distriktene. Dette skal skje ved å stimulere til nyetableringer, til videreutvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving og produktutvikling i bedrifter.
Til orientering har praktisering av fordeling av midler fra kap. 550 post 61 Kommunale næringsfond vært lagt opp slik at fylkeskommunene har fordelt disse midlene innenfor en fylkeskommunal ramme og anmodet Kommunal- og regionaldepartementet om utbetaling til de rundt 200 kommunene som har fått slike midler.