Svar
Guri Ingebrigtsen: Norsk alkoholpolitikk tar utgangspunkt i at selv om alkohol er en lovlig vare, er det en vare som kan medføre særlige skadevirkninger av sosial og helsemessig karakter. Ulike former for restriktive tiltak knyttet til etterspørsel og tilgjengelighet har vist seg som de mest effektive måter å begrense alkoholkonsumet på. De spiller derfor en vesentlig rolle i vår alkoholpolitikk. Hovedinteressen har naturlig nok konsentrert seg om restriksjoner knyttet til forbrukernes konsum av alkohol. Høye detaljpriser begrenser også på dette området etterspørselen. Restriksjoner på hvor man kan skaffe seg alkohol, gjennom et detaljsalgsmonopol på brennevin, vin og sterkøl og det kommunale bevillingssystemet, begrenser tilgjengeligheten. Det har også vært viktig å begrense de private profittinteressene i alkoholomsetningen. Det er en åpenbar motsetning mellom ønsket om å maksimalisere profitten av alkoholomsetningen og den alkoholpolitiske målsettingen om å begrense forbruket. Dette er en viktig begrunnelse for Vinmonopolet.
Det er fortsatt viktig å videreføre hovedelementene i dagens alkoholpolitikk. Vi har i de senere årene opplevd en alarmerende økning i alkoholforbruket blant unge mennesker. Det er sikkert mange forhold som kan ha påvirket denne utviklingen, men det er en alarmerende utvikling.
For noen måneder siden var jeg i Stockholm og deltok i en konferanse i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO) om ungdom og alkohol. På konferansen kom det klart fram at verken alkoholens skadevirkninger eller fylla er et særnorsk eller særnordisk fenomen. WHO anslår at alkoholbruken bidrar til 10 prosent av alle sykdommer, dødsfall og ulykker i Europa. I 1999 døde over 57 000 unge mennesker som følge av alkohol. Hvert fjerde dødsfall blant unge menn i Europa er alkoholrelatert. EU vedtok i juni i år en anbefaling om ungdom og alkohol og de har nylig satt i gang et arbeid for å redusere alkoholens skadevirkninger. Det kan også nevnes at et land som Italia i år innførte sin første alkoholpolitiske handlingsplan.
Her til lands er alkoholen en sterkt medvirkende årsak til mange ulykker, selvmord og drap. Alkohol er vårt mest brukte rusmiddel, og det skaper problemer for den enkelte og for samfunnet. Forskning viser også at land med en utpreget fylledrikking ser ut til å være mer sårbare for endringer i alkoholpolitikken.
Alkohol er, som påpekt i spørsmålet, en lovlig vare som mange av oss nyter. Vår tids alkoholpolitikk må selvsagt også reflektere det. I dette perspektivet er det ingen tvil om at det ligger store utfordringer for oss i å skulle holde på Vinmonopolet så vel som andre restriktive tiltak. Det er også viktig å lete etter nye virkemidler i alkoholpolitikken. Men å erstatte dokumenterte virkemidler som rammer hele befolkningen med mer uklare og udokumenterte virkemidler rettet mot risikogrupper og risikosituasjoner, kan få svært negative konsekvenser.
Spørsmålet begrunnes med at Vinmonopolet har et "begredelig dårlig utvalg og lite å tilby kundene". Fra Vinmonopolet har jeg fått opplyst at deres totale varesortiment består av mer enn 5 000 produkter fordelt over et vidt spekter av produkter innen alle kvalitetsklasser. I mai 2000 gjorde Vinmonopolet det også enklere for kundene å finne ut hvilke varer som var å få kjøpt i de forskjellige butikkene.
For å oppnå dette ble butikkene delt inn i tre kategorier: Fullsortimentsbutikker, hovedsortimentsbutikker og grunnsortimentsbutikker. Hver kategori fikk et definert utvalg av produkter fra basisutvalget med en tilhørende prisliste. Dessuten har hver butikk sin lokale tilleggsliste med produkter tilpasset lokal etterspørsel.
Grunnsortimentet inneholder de 360 mest solgte produktene innen 134 ulike produktgrupper og prissegmenter. Disse produktene står for ca. 81 pst. av Vinmonopolets salg og finnes i alle Vinmonopolets butikker. Butikkene med dette sortimentet har i tillegg ca. 50 avvikende varianter (halvflasker etc), samt ytterligere inntil 150 produkter i sin lokale tilleggsliste.
Hovedsortimentet inneholder grunnsortimentet pluss de 380 nest mest solgte produktene, til sammen 740 produkter. Disse produktene står for ca 96 pst. av Vinmonopolets salg. I tillegg kommer ytterligere ca. 50 avvikende emballasjestørrelser samt ytterligere inntil 150 produkter i lokal tilleggsliste.
Fullsortimentet inneholder alle produktene i basisutvalget, for tiden ca. 1 150 merker, hvorav ca. 850 er viner, samt ytterligere ca 100 avvikende varianter, til sammen vel 200. Dertil kommer inntil 200 produkter i lokal tilleggsliste.
Bestillings- og tilleggsutvalget inneholder ca 3.900 produkter som er grunnlaget for hva de enkelte butikkene fører opp i sin lokale tilleggsliste. Ethvert produkt fra denne bestillingsprislisten som ikke allerede lagerføres i butikken, kan bestilles av enhver kunde i enhver butikk når som helst og vil bli levert til kunden etter vanlige rutiner, normalt 2 - 7 dager etter bestilling.
Til sammenligning kan nevnes at i et konkurranseutsatt marked som det nederlandske, har en av verdens største dagligvarekjeder, Ahold, totalt 1 250 alkoholholdige produkter i sin portefølje, derav 350 merker vin. I kjedens 490 butikker i Nederland bestemmer butikksjefen inntil kun 60 produkter for sitt lokale sortiment.
Det må m.a.o. kunne slås fast at Vinmonopolet med over 5 000 merker, hvorav ca. 4 000 vinmerker, tilbyr det norske folk en unik bredde i sortimentet som vi sjelden finner i andre land, og til lik pris for forbruker uansett hvor man måtte ha valgt å bosette seg i vårt langstrakte land.
Jeg kan derfor ikke være enig i at Vinmonopolet løper fra de omkostningene det plikter å ta nettopp fordi det har fått lov til å være et monopol. Vinmonopolet spiller en betydelig rolle for å hindre alkoholrelaterte ulykker, skader og lidelser. For å beskytte folkehelsen og den sosiale tryggheten her til lands, må vi derfor hegne om dette virkemiddelet.