Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (Uav) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:503 (2000-2001)
Innlevert: 22.06.2001
Sendt: 26.06.2001
Besvart: 02.07.2001 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (Uav): Vil næringsministeren gjeninnføre lovhjemmelen som var i hotelloven til å gjelde også i serveringsloven om å gi serveringssteder og overnattingssteder muligheten til å kunne nekte gjester/personer adgang når behovet er der?

Begrunnelse

Nylig ble et internt oppgjør i en sigøynerfamilie årsak til skyting og smadrede biler på Ekeberg Camping i Oslo. Det førte til at turister rømte campingplassen. Inntil "hotelloven" ble opphevet i 1997, hadde hoteller, serveringssteder og campingplasser loven i ryggen når de nektet gjester eller uønskede personer adgang. Denne adgangen ble ikke med over i serveringsloven som erstattet hotelloven samme år. Mangelen på lovhjemmel skaper forståelig nok usikkerhet i bransjen. Frustrasjonen øker når man ikke vet hvordan man skal forholde seg til personer som bør nektes adgang eller bortvises.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: Bakgrunnen for spørsmålet opplyses å være et internt oppgjør i en sigøynerfamilie som medførte skyting og smadrede biler på Ekeberg Camping i Oslo. I denne sammenheng pekes det på at frustrasjonen øker når man ikke vet hvordan man skal forholde seg til personer som bør nektes adgang eller bortvises.
Nærings- og handelsdepartementet har lovansvaret for lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Loven trådte i kraft 1. januar 1998, og opphevet samtidig lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Bestemmelsen som hjemlet retten for serveringssteder og overnattingssteder til å bortvise enkeltpersoner for en periode, ble ikke videreført. Serveringsloven har dermed ingen bestemmelser som gir serveringssteder en slik rett. Adgangen må dermed hjemles i ulovfestet rett.
Ekeberg Camping drives privat. Det foreligger ingen offentlig godkjenning til grunn for virksomheten, og følgelig er det ikke satt spesielle vilkår til driften. Om Ekeberg Camping har plikt til å kontrahere, dvs. plikt til å slutte avtaler av en bestemt art, følger dermed av vanlig avtalerett.
Utgangspunktet i norsk rett er at ingen private har plikt til å fremsette tilbud eller slutte avtaler. I juridisk teori går det imidlertid frem at det antageligvis ikke kan utelukkes at en person anses for å ha kontraheringsplikt selv om dette ikke kan støttes på noen bestemt lovbestemmelse, dersom hele situasjonen gjør det rimelig å anse han forpliktet til å slutte avtale med enhver. Den som tilbyr sine tjenester til allmennheten må ifølge juridisk teori antagelig ha kontraheringsplikt overfor alle, såfremt det ikke er saklig grunn til å nekte å slutte avtale.
Etter dette kan det synes som at campingplasser generelt vil ha kontraheringsplikt, det vil her si plikt til å ta imot alle gjester, med mindre det foreligger "saklig grunn til å nekte å slutte avtale". I denne sammenheng vil hensynet til andre gjester ofte kunne være et relevant argument.
Etter min vurdering gir denne retten som en driver av et overnattingssted har til å bortvise gjester, forutsatt saklig grunnlag, det nødvendige vern.
Nærings- og handelsdepartementet skal evaluere serveringsloven om et års tid. I denne sammenheng vil vi vurdere behovet for å hjemle regler om serveringssteders rett til å bortvise enkeltpersoner for en periode.