Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (Uav) til justisministeren

Dokument nr. 15:452 (2000-2001)
Innlevert: 08.06.2001
Sendt: 11.06.2001
Besvart: 18.06.2001 av justisminister Hanne Harlem

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (Uav): Ser dagens justisminister problemet med den finansieringsordningen som er valgt for narkotikaprøver, og at denne fører til konsekvenser som ikke er i tråd med Stortingets intensjoner om bekjempelse av narkotika og narkotikabruk, og vil hun i den sammenheng sørge for at etterforskningen av narkotikasaker blir tilstrekkelig prioritert?

Begrunnelse

Politiet har redusert antallet narkotikakontroller og voldsmistenkte med 40 pst. de siste to årene.
Dermed vil politiet i år avdekke over 3000 færre narkotikasaker. Narkotikakriminalitet regnes i dag for å være en del av de alvorligste samfunnsproblemene i Norge.
Til tross for at Stortinget har fremhevet dette som et av politiets viktigste satsingsområder, spesielt tilknyttet organisert kriminalitet, er det mildest sagt uforståelig og urovekkende at politiet har redusert antallet narkotikaanalyser så kraftig.
Til tross for at både narkotikabruken og antallet beslag har eksplodert, har politiet valgt å ta blod- og urinprøver av langt færre mistenkte. Statens rettstoksikologiske institutt er også meget bekymret for den negative utviklingen.
Årsaken til at politiet tar færre narkotikaanalyser er tekniske budsjett endringer. Justisdepartementet under daværende justisminsiter Odd Einar Dørum bestemte at regningen for narkotikaanalyser ikke lenger skulle finansieres sentralt av departementet over statsbudsjettet. Utgiftene skulle i stedet dekkes ved hvert enkelt politidistrikt. Hver prøve koster politiet 2600 kroner.
Undertegnde har ved tildigere anledning tatt dette opp med justisminister Hanne Harlem, den 30. juni 2000 i et Dokument 15.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Det må ikke være tvil om at narkotikabekjempelsen er et av regjeringens aller høyest prioriterte områder innen kriminalitetsbekjempelsen. Utviklingen på området er urovekkende, og det er nødvendig med ytterligere forsterket fokus på metoder og virkemidler for å bekjempe de alvorlige narkotikaforbrytelsene. Prioriteringen av narkotikasakene er tydelig presisert både i S.t prp. nr. 1 (2000-2001) for Justisdepartementet og i tildelingsbrevene til politiet.
De styringssystemer som er utviklet i statlig forvaltning de senere år er bygget på utpreget delegasjon av budsjett- og avgjørelsesmyndighet til de operative ledd. Overordnet myndighet skal styre og sette krav til måloppnåelse, og etaten forplikter seg på å nå målene innenfor de totale ressursrammer som stilles til disposisjon. Disse prinsippene var bakgrunnen også for omleggingen av finansieringsordningen når det gjaldt analyser ved Statens rettstoksikologiske institutt. Den som rekvirerer en tjeneste må også betale for den. Hvis man skal re-etablere en sentral pott i departementet eller i politidirektoratet til dekning av utgiftene, vil man måtte holde igjen beløp som ellers skulle komme politiets driftsbudsjetter til gode. Dette er en form for detaljstyring som hindrer effektiv ressursbruk, og som ikke harmonerer med moderne styringsprinsipper.
Variasjoner i antallet brukerprøver ved Statens rettstoksikologske institutt kan etter min mening ikke ensidig legges til grunn for en vurdering av om politiet gjør jobben sin innen narkotikabekjempelsen. Jeg konstaterer at politiets totale innsats mot narkotika stadig er økende. Antall påtaleavgjorte narkotikasaker er mer enn fordoblet fra 1995 til 2000. Dette viser at politiet følger opp den høye prioritet som disse sakene har. Jeg viser også til at Politihøgskolen nå er meget godt i gang med et spesialutviklet kurs om såkalte "tegn og signaler", et kurs hvor polititjenestemenn- og kvinner får opplæring i å avsløre narkotikamisbruk for eksempel i forbindelse med gjennomføring av ordinære trafikkontroller.
Om det anses nødvendig for å sikre bevis i den enkelte sak, å foreta utvidede analyser av blod- eller urinprøver, må være opp til politimesteren å avgjøre. Politimesteren vet selv best hvor skoen trykker i eget distrikt, og har derfor de beste forutsetninger for å vurdere ressursbruken i forhold til de lokale utfordringer.
Som et element i vurderingen av politiets totale innsats mot narkotikakriminalitet vil departementet imidlertid be Politidirektoratet følge nøye med på utviklingen i politiets bruk av narkotikaanalyser som virkemiddel i narkotikabekjempelsen.