Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:292 (2000-2001) Innlevert: 22.03.2001 Sendt: 23.03.2001 Besvart: 03.04.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad
Rolf Reikvam (SV): Omsorgsboliger har fulgt brannforskriftene som gjelder vanlige boliger. Statens bygningstekniske etat (BE) slo i fjor sommer alarm fordi dette ikke var forsvarlig. Mange eldre i slike boliger er svært skrøpelige og sårbare i tilfelle brann. Nå har en katastrofebrann skjedd. Forskriftene er nå endret slik at brannsikringen er tilsvarende sykehjem. Har Stortinget på noe tidspunkt blitt informert om nivået på brannsikring og innvendingene fra Statens bygningstekniske etat?
Sylvia Brustad: Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven angir de brannteknisk krav til nye bygninger. Forskriften fastsettes av departementet. I veiledning til forskriften, som utgis av Statens bygningstekniske etat, beskrives løsninger som tilfredsstiller forskriftens krav. Sikkerhet ved brann omhandles i forskriftens § 7-2.I forhold til forskriftens krav, legges til grunn at "omsorgsbolig" er en boform for eldre og andre som har behov for assistanse, pleie eller omsorg. (Forskriften eller veiledningen har ingen selvstendig definisjon av begrepet.)Tidligere byggeforskrift, Byggeforskrift 1987 (BF 87), delte inn bygg i ulike kategorier, som f.eks. bolig, skole, pleieinstitusjon, med tilhørende krav til branntekniske løsninger. Etter denne forskriften skulle sykehjem og aldershjem føres opp etter samme krav som sykehus og pleieinstitusjoner (BF 87 Kap 37), mens f.eks. "pensjonistboliger" er nevnt som en type bygg som kunne oppføres etter de samme krav som gjaldt for boliger. Det har vist seg at bygg av den typen vi i dag betegner som omsorgsboliger, tidligere ofte ble oppført iht. de brannkrav som ble stilt til boliger etter BF 87. Bakgrunnen for dette kan være at begrepet omsorgsbolig ikke refererte til en bestemt type bygg med en bestemt virksomhet, og derfor lett havnet i en gråsone mellom institusjon og bolig hva gjelder branntekniske krav.Ny Teknisk forskrift trådte i kraft 01.07.97. Dette er en funksjonsbasert forskrift.I stedet for å angi spesifikke krav til de ulike kategorier bygninger, skal det vurderes hvilken risiko en brann kan utgjøre for skade på liv og helse. Dette legges til grunn for å bestemme nødvendige branntekniske tiltak. Risikoen vurderes ut fra den virksomhet bygget er planlagt for og bl.a. hvilke forutsetninger personene i bygningen har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Bygg beregnet for personer som ikke vil være i stand til å bringe seg selv i sikkerhet ved en evt. brann, for eksempel pleieinstitusjon og leirskole, skal iflg. forskriften plasseres i strengeste risikoklasse (6). Det er sannsynlig at enhver omsorgsbolig før eller senere bebos av personer som vil trenge assistanse ved en eventuell rømming. Det har derfor vært myndighetenes vurdering at omsorgsboliger også skal plasseres i strengeste risikoklasse. Teknisk forskrift er ikke endret på dette punkt siden 1997.I samarbeid med Husbanken utførte Statens bygningstekniske etat (BE) i fjor sommer en evaluering av forskjellige alternative løsninger for hvordan tilstrekkelig sikkerhet i omsorgsboliger kan oppnås. Konklusjonene og tilrådingene som legges til grunn for både Husbankens finansieringsbistand og BEs veiledning om forskriftenes krav, er at omsorgsboliger skal plasseres i risikoklasse 6. Risikoklasse 4, som ellers gjelder boliger, barnehjem, internat m.m., kan unntaksvis aksepteres hvor andre tilfredsstillende aktive tiltak velges, for eksempel boligsprinkling utført iht. Forsikringsforbundets retningslinjer. Etter min oppfatning angir Teknisk forskrift av 1997 med veiledning et riktig sikkerhetsnivå for omsorgsboliger. Med bakgrunn i at kravsnivået i forskriften har ligget uendret på dette punkt siden ikrafttreden i 1997 og at myndigheten til å fastsette forskrifter til plan- og bygningsloven ligger hos departementet, har det ikke vært grunnlag for nærmere orientering til Stortinget om BEs vurderinger fra sommeren 2000.