Skriftlig spørsmål fra Lisbet Rugtvedt (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:291 (2000-2001)
Innlevert: 22.03.2001
Sendt: 23.03.2001
Besvart: 02.04.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Lisbet Rugtvedt (SV)

Spørsmål

Lisbet Rugtvedt (SV): Armenere i en rekke land arbeider for at folkemordet på 1,5 millioner armenere i ly av første verdenskrig skal anerkjennes som et historisk faktum. De er særlig opptatt av at Tyrkia skal erkjenne det som skjedde, og bidra til å plassere ansvaret for at folkemordet kunne skje.
På hvilken måte mener Regjeringen Norge kan bidra til at det tas et nødvendig historisk oppgjør med den uretten som armenerne ble utsatt for?

Begrunnelse

Omkring 1,5 millioner armenere mistet livet i et folkemord i ly av den første verdenskrigen og sammenbruddet av det Osmanske riket. Ikke alle ble drept direkte, men mistet livet på grunn av sult og sykdom som følge av forfølgelser. Tragedien bar preg av forsøk på systematisk å utrydde det armenske folket, og fortjener derfor betegnelsen folkemord.
Armenere i en rekke land arbeider for å få Tyrkia til å anerkjenne at det foregikk et folkemord, og bidra til å plassere ansvar for det som skjedde. Beklageligvis har ikke Tyrkia ønsket å gjøre dette, men har snarere benektet at folkemordet fant sted.
En rekke parlamenter har gjort vedtak som anerkjenner dette folkemordet som et historisk faktum. EU-parlamentet har vedtatt å stille krav til Tyrkia om dette. Det italienske og det franske parlamentet har gjort lignende vedtak.
Utenrikskomiteen i den svenske Riksdagen har uttalt: "Det är angeläget och nödvändigt med en officiell redovisning och erkännande av folkmordet på armenierna. 1985 fastslogs i FN och i Europaparlamentet att det ottomanska riket begått folkmord på det armeniska folket i början av detta sekel. Utskottet anser att ju större öppenhet Turkiet visar beträffande sitt förflutna desto mer bidrar det till att stärka Turkiets demokratiska identitet. Det är därför viktigt att det genomförs förutsättningslös oberoende internationell forskning om det folkmord som drabbat den armeniska befolkningen. Det vore av stor vikt om det kan utvecklas en ökad öppenhet och historisk förståelse för händelserna 1915 och därefter. En förbättring härvidlag torde även få betydelse för stabiliteten och utvecklingen i Kaukasusregionen i sin helhet."

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Det er klart ulike synspunkter på hvordan den store tragedien som rammet armenerne i begynnelsen av forrige århundre skal omtales. Dette har lenge vært - og er i aller høyeste grad fortsatt - et meget sensitivt spørsmål i forholdet mellom Armenia og Tyrkia. Det er også sensitivt i forholdet mellom Tyrkia og en rekke andre land. Armenske utvandrermiljøer har vært spesielt aktive i å sette saken på den internasjonale dagsorden.

Vårt utgangspunkt er at Tyrkia og Armenia må arbeide for å skape mer normale relasjoner seg imellom. Vi ser det som avgjørende for stabiliteten i regionen at det er godt naboskap mellom landene. Et viktig skritt i denne retning vil være opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Armenia og Tyrkia. Før noe slikt kan bli aktuelt, må man komme frem til hvordan de svært vanskelige og tragiske spørsmålene i forbindelse med det som skjedde for over 80 år siden skal behandles.

Vi håper at Tyrkia og Armenia vil finne frem til en løsning på dette, og andre utestående problemer, på en måte som er tilfredsstillende for begge parter, og som kan bidra til å lege historiske sår.