Skriftlig spørsmål fra Svein Ludvigsen (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:206 (2000-2001)
Innlevert: 01.02.2001
Sendt: 01.02.2001
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 09.02.2001 av helseminister Tore Tønne

Svein Ludvigsen (H)

Spørsmål

Svein Ludvigsen (H): Stortinget har prioritert rehabilitering, og opptreningsinstitusjonene skal inngå i behandlingskjeden. Nye refusjonssatser slår svært uheldig ut geografisk, og Nord-Norge kommer desidert dårligst ut. Nord-Norges Kurbad, den største gruppe 1-institusjonen i Nord-Norge som står for ca. 50 % av kapasiteten, får refundert 681 kr/døgn, mens tilsvarende institusjon på Østlandet får 907 kr.
Vil statsråden gjøre noe for å sikre tilbudet i nord, og endre refusjonssystemet slik at institusjoner ikke blir nedlagt?

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Fram til i år har finansieringssystemet vært slik at opptreningsinstitusjonene har fått en fast bidragssats fra folketrygden pr. kurdøgn. I tillegg kunne institusjonene kreve en egenandel av pasientene for å dekke sine kostnader. Siden det er store ulikheter i institusjonenes kostnader, ble resultatet at egenandelene varierte sterkt, fra 195 kroner til 626 kroner pr. døgn.
Med virkning fra 2001 ble dette endret. Viktigst i så henseende var at egenandelene ble harmonisert, og samtidig redusert fra et gjennomsnitt på 220 kroner pr. døgn til 190 kroner pr. døgn. Dette innebærer en økning i statens finansiering på om lag 24 mill. kroner. Hensikten med dette er å gi bedre utgiftsskjerming for personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming. Institusjonene kan ikke lenger fastsette egenandeler ut fra kostnader, ut over den maksimalsats Stortinget har vedtatt. Siktemålet med finansieringsordningene er at institusjonene skal gis like vilkår for å yte et godt tilbud til pasientene.
Institusjonene har imidlertid fortsatt ulike kostnader, noe som blant annet skyldes varierende gjeldsbelastning. Til dekning av disse kostnadene yter staten støtte ved bidrag fra folketrygden. Bidragssatsen er fastlagt for den enkelte institusjon, med utgangspunkt i anslag for deres kostnader. Stortinget har sluttet seg til å legge kurdøgnpris for den enkelte institusjon i 2000 til grunn for kostnadsanslagene, og dermed for bidragssatsen for 2001. Bidragssatsen ble økt med 2 prosent i forhold til 2000.
Nord-Norges Kurbad har etter dette kommet ut med den laveste kurpris blant sammenlignbare opptreningsinstitusjoner. Dette er ikke et resultat av forskjellsbehandling, men tvert i mot av at institusjonene er behandlet likt, basert på de nevnte kostnadsanslag. Jeg har registrert at institusjonen selv ikke anser bidragssatsen tilstrekkelig til å sikre videre drift, og kan opplyse at departementet er i dialog med Nord-Norges Kurbad om særskilte forhold knyttet til deres økonomiske situasjon.
Når det gjelder rehabiliteringstilbudet i Nord-Norge, er dette generelt ikke dårligere enn resten av landet. Valnesfjord helsesportsenter blir i all hovedsak benyttet av brukere fra Nord-Norge. Fylkeskommunene i Nord-Norge har vært aktive når det gjelder å bygge opp rehabiliteringstilbud. Det ble bevilget særskilte øremerkede midler til rehabilitering fra 1994 til 2000. Fra 2001 er midlene lagt inn i rammen til fylkeskommunene. Fra 1994 til 1998 ble de øremerkede midlene fordelt etter søknad til ulike tiltak. I denne perioden fikk fylkeskommunene i Nord-Norge tildelt et høyere beløp enn det en fordeling etter objektive kriterier skulle tilsi. Dette innebærer at Nord-Norge har kommet godt ut sammenlignet med andre fylker når det gjelder statlige overføringer til rehabiliteringsformål.
Opptreningsinstitusjonene har tidligere hevdet at lavere egenandel vil føre til økt etterspørsel etter opphold og dermed bedre utnyttelse av kapasiteten og bedre inntjening. Det er for tidlig å vurdere denne effekten av endringene i systemet.
Det er flere institusjoner som har tatt kontakt med departementet fordi de opplever sin økonomiske situasjon som vanskelig. For inneværende år gir imidlertid ikke det vedtatte budsjett over kap. 2711, post 75 Opptreningsinstitusjoner grunnlag for en økning i bidragssatsene utover det som er nevnt foran.