Skriftlig spørsmål fra Grethe G. Fossum (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:164 (2000-2001)
Innlevert: 11.01.2001
Sendt: 12.01.2001
Besvart: 19.01.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Grethe G. Fossum (A)

Spørsmål

Grethe G. Fossum (A): I den senere tid har en del kvinner kommet til Norge og søkt opphold på humanitært grunnlag fordi de i sitt hjemland blir utsatt for press fra foreldre eller andre slektninger om å gifte seg, såkalt tvangsekteskap.
Hva vil statsråden gjøre for at trussel om tvangsekteskap gir disse kvinnene opphold på humanitært grunnlag i Norge?

Begrunnelse

I Aftenposten 22.12.00 skrives det om en kvinne med nær tilknytning til Norge, hvor svogeren skulle motta 50 000 kroner for at hun skulle gifte seg med en forretningsmann. Kvinnen oppholder seg nå i Norge fordi faren og søsknene er norske statsborgere.
Den 28.09.00 skrev Aftenposten om en 14-årig pakistansk jente som nå bor hos sin tante i Norge, hun er forsøkt tvangsgiftet med sin fetter. Hun har fått avslag på sin søknad om opphold, på tross av trussel om tvangsgifte, hvis hun sendes tilbake.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen tar spørsmål knyttet til tvangsekteskap svært alvorlig. Det er helt uakseptabelt at foreldre tvinger sine barn til å inngå ekteskap. Barne- og familiedepartementet utarbeidet i 1998, i samarbeid med flere departementer, en handlingsplan mot tvangsekteskap. Flere av tiltakene er fulgt opp bl.a. ved etablering av et eget skjermet boalternativ, kontakttelefon, informasjonstiltak og flere prosjekter hvor det arbeides forebyggende med problematikken.
Utfordringene er mange for å få utryddet tvangsekteskap, og det norske samfunn alene vil ikke kunne klare det. Dette er en oppgave som ikke kan løses uten at miljøene det gjelder tar et ansvar.
Hittil har svært få kvinner påberopt seg frykt for tvangsekteskap som grunnlag for å søke oppholdstillatelse i Norge. En trussel om tvangsekteskap vil alltid inngå som et moment blant flere ved vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn i saken, som kan utgjøre et grunnlag for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Søknader om asyl eller andre oppholdstillatelser etter utlendingsloven avgjøres av Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda som klageinstans. Jeg har ikke anledning til å påvirke utfallet av de enkelte søknadene, men jeg vil følge praksis i direktoratet og nemnda nøye. Dersom det er behov for å endre praksis, vil jeg benytte den myndigheten departementet har til å foreslå endringer i utlendingsloven og/eller forskriften.