Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:128 (2000-2001)
Innlevert: 13.12.2000
Sendt: 13.12.2000
Besvart: 19.12.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Mange dyslektikere er gjennom enkeltvedtak gitt rett til tilrettelagt undervisning, blant annet ved bruk av lydbøker.
Hvem har ansvaret for at årets elever i vkI og vkII med dysleksi ikke får lydbøker og dermed ikke får den tilrettelegging som de har krav på etter loven, og for hvor mange av disse elevene er det fattet enkeltvedtak som er rettskraftige?

Begrunnelse

Mange dyslektikere kan ikke tilegne seg stoff gjennom ordinære lærebøker. Læringssenteret har overtatt produksjon og utlån av lydbøker. Huseby kompetansesenter, som gjorde dette før, skal nå bare betjene synshemmede.
Jeg er gjort kjent med at det har gått ut brev fra Læringssenteret datert 15.09.2000, om at de nå begynner produksjon av lydbøker for grunnkurselever, men at det først fra neste år vil bli produsert lydbøker for vkI og vkII.
Det er derfor to kull som nå faller mellom to stoler, årets vkI og vkII, da disse elevene ikke får lydbøker fra Læringssenteret, og det er tilfeldig om en kan klare å skaffe fra andre kilder.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Det er riktig at det har vært visse problemer med å skaffe nok lærebøker i lydversjon for elever i den videregående skolen. Jeg har tidligere i høst svart på et skriftlig spørsmål fra representanten Petter Løvik (spm. 456) om læremidler for blinde og svaksynte. I det svaret redegjorde jeg for de forsinkelser det har vært med å levere læremidler og de tiltak som er satt i verk for å bedre situasjonen. Jeg tillater meg å legge ved kopi av svaret til Løvik her.
De to siste årene har det vært en forsterket satsing på å produsere lærebøker i lydversjon for elever med dokumenterte lese- og skrivevansker. I startfasen ble det prioritert bøker til elevene i grunnskolen og deretter har det kommet bøker til grunnkursnivået innen videregående opplæring. Høsten 2000 er det tilgang på lydversjoner av ca. 60 boktitler for grunnkursnivået. Framover vil det bli lagt stor vekt på å framskaffe lydversjoner av relevante boktitler for vkI og vkII. Foreløpig finnes det bare 3 boktitler av relevans for vkI og vkII. Jeg kan opplyse at alle disse tre er i faget norsk, dvs. i et fagområde jeg antar er spesielt viktig for dyslektikere å ha tilgang på lydbøker i.
Det er riktig at den omorganiseringen som resulterte i opprettelsen av Læringssenteret 1. september førte til at framdriften i arbeidet med lydbøker for vkI og vkII har blitt midlertidig noe hemmet. Dette beklager jeg. Læringssenteret har imidlertid fått i oppdrag i løpet av denne høsten å ferdigstille et utkast til en handlingsplan for perioden 2001 - 2004 for særskilt tilrettelagte læremidler. Jeg forventer at dette utkastet kommer til departementet i denne uka. I tillegg til dette, kan jeg nevne at departementet med det første vil oppnevne en arbeidsgruppe til blant annet å utrede de organisatoriske, produksjonstekniske og distribusjonsmessige sidene ved lydbokproduksjon av lærebøker. Departementet har bedt Læringssenteret utarbeide utkast til mandat for arbeidsgruppa.
Selv om vi ennå ikke har kommet så langt som ønskelig med hensyn til lydbøker for elever innen videregående opplæring, har jeg tro på at vi relativt snart vil ha en annen situasjon. I den dialogen departementet skal ha med Læringssenteret på dette området, vil jeg sørge for at departementet betoner betydningen av at alle elever med rett til spesielt tilrettelagt opplæring i den videregående skolen kan få nyte godt av et tilbud om lån av lydbøker når de har behov for det.
Etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13-3 er det fylkeskommunene som har plikt til å sørge for videregående opplæring for ungdom fra sitt fylke. Inn under denne plikten ligger også det å fatte vedtak om spesiell tilrettelegging for dem som har behov for det. Også ansvaret for at rettskraftige vedtak om tilrettelagt opplæring blir oppfylt påligger fylkeskommunene. Når fylkeskommunene fatter vedtak om og skal gjennomføre den spesielle tilretteleggingen, må de ta utgangspunkt blant annet i de hjelpemidler som er tilgjengelige. Dette betyr at en skoleeier ikke kan unnsi seg sitt ansvar for spesiell tilrettelegging i det konkrete tilfellet, selv om det er vanskelig å skaffe til veie adekvate læremidler, for eksempel i form av lydbøker. Fylkeskommunene har uansett ansvaret for at spesielt tilrettelagte tilbud blir organisert og gjennomført slik at det kan gi de berørte elever et forsvarlig utbytte av opplæringen.
Når det gjelder elever med dysleksi som følger ordinære tilbud, dvs. de som ikke kan vise til særskilt vedtak om spesialundervisning etter opplæringslovens kap. 5, viser jeg til at fylkeskommunen også har ansvar for at opplæringen tilrettelegges den enkeltes forutsetninger. Jeg viser dessuten til at skolene i disse tilfellene også kan åpne for typer av praktisk tilrettelegging ved selve eksamensavviklingen.