Terje Knudsen (FrP): Familien Garen har helt siden 91 hatt planer for næringsutvikling i området, men har hele tiden møtt uforståelig kraftig motbør i den kommunale forvaltning. Senest i kommunestyret 13.09 hvor han tapte med 1 stemmes overvekt. Det bygges i dag hytter på alle sider av Garens eiendom, men Gardens planer om tilsvarende utbygging tillates ikke.
Hva kan nærings- og handelsministeren gjøre for at ekteparet Garen kan få godkjent sin reguleringsplan?
4 vedlegg til spørsmål:
Vedlegg 1.
Jacobsen Prosjekt Team AS.
Steinar Jakobsen
Strandkaien 16
5013 BERGEN
L. nr. 00/003937 99/04728 Harald Næss Arkivkode L1222.05.2000
RULERINGSPLAN GAREN - OMRÅDE C SYSENDALEN GNR. 18 BNR. 2 - UTARBEIDING AV REGULERINGSPLANAR
Viser til motteke brev dags. 19 mai d.å., til telefonsamtale og tidlegare korrespondanse om saka.
Det mottekne materiale består av :
1. Eit ikkje fargelagd kart der det ikkje går fram kva område som skal regulerast til kva.
2. Det er ikkje samsvar mellom innhald under teiknforklaring (reg.føremål) og det som står i brevet om reguleringsføremål.
Dette orienterte underteikna Grøstad om over telefon i dag 22 mai.
For at vi skal kunne legge fram sak til planutvalet og ev. kommunestyret må vi ha eit vesentleg betre materiale å ta stilling til. Vi skal ikkje ha ein ferdig reguleringsplan no men er nøydt å ha eit materiale som er slik at vi og planutvalet ser kva som er hovedinnhaldet innafor Planområdet.
Dette gjeld særleg reguleringsføremåla. Desse må klart synleggjerast i avgrensing og innhald i samsvar med gjeldande sentrale retningsliner. Viser til tidlegare info om dette.
Vi gjentek pånytt at vi ikkje kan rå til at det vert sett igong reguleringsarbeid for areal/område til føremål som ikkje er i samsvar med gjeldande arealdel i kommuneplanen.
Dersom vi har tolka avgrensing og innhald rett, m.a. etter telefonsamtale med Dykk vil vi ikkje kunne rå til for planutvalet at området vert teke opp til regulering.
Viser og til tidlegare svar frå oss dags. 23.01.00 på Dykkar brev av 14.01.
På nytt gjentek vi at vi svært gjerne ser at de tek kontakt om de har spørsmål eller treng råd og rettleiing.
Vi bed og om at det vert lagt fram dokumentasjon frå Dykk på at planen vert utarbeidd av fagkyndige og at det vert lagt fram referanser for tilsvarande utført arbeid. Jmf. PLB § 27-1,1.
Med venleg helsing
Eidfjord kommune
Harald Næss
plansjef
Kopi til: Rådmannen, her.
Gunnar Garen, 5785 Vøringsfoss.
Vedlegg 2.
Saksframlegg fra Eidfjord kommune. Sakshandsamar: Harald Næss. Arkivsaksnr.: 99/04728. Arkiv L12.
"Privat reguleringsplanforslag for del av Gnr. 18, Bnr. 2, Garen."
Vedlegg 3.
Eidfjord kommune. Arkiv L12. Potensialet for reiseliv i Sysendalen - del 2. Vei mot en utvikling. Reiselivsutvikling i Sysendalen/Eidfjord. Utarbeidet av Asplan Viak Bergen A/S Bergen 09.10.00.
Vedlegg 4.
Eidfjord kommune. Arkiv 143. Planprospekt for fremtidig bruk av 18/2 Garden. Utarbeidet av Jacobsen Prosjekt Team A/S. Bergen 06.09.00.
Begrunnelse
Planene innbefatter et jernaldertun og hegn for tamrein samt bålplass med lavoer for utleie, og selvsagt utleggelse av et større område med festetomter for hytter. Eidfjord Kommune er en rik kraftkommune innerst i Hardanger i Hordaland. I denne kommunen satses det stort på reiseliv og turisme. Kommunen eier og driver Hardangervidda Natursenter og Sysendalen Skisenter. I kommunesenteret Eidfjord er gamle Vøringsfoss Hotel revet, og nytt stort hotellbygg er under bygging i kommunal regi. Kostnadsramme er på 50 mill. I Sysendalen er det i dag tilnærmet 700 private fritidsboliger. Det satses i dag stort på hytteutbygging i denne dalen. En konsulentrapport slår fast at det i Sysendalen fortsatt kan bygges 1000 nye hytter uten at miljøet skades eller forringes. Arealdelen av Kommuneplanen er brukt aktivt til å hindre utvikling på eiendommen. I flere andre utbyggingssaker har man valgt å se bort fra gjeldende Kommuneplan, og tillatt regulering/utbygging. Han er og blitt gjort kjent med at Plansjefen i EK vurderte "bygge og delingsforbud" for hans eiendom. Eiendommene som grenser opp til hans arealer, er tett bebygget med hytter helt inntil grensen, og med en utnyttelsesgrad(tetthet) som er helt forskjellig fra hans eiendom. Fra Garen kjøpte eiendommen i desember 1991 har Garen forsøkt å få igang regulering til reiseliv (hytter, næring, boliger og friområder). Hele tiden har han fått beskjed om å vente. Først på "Strategisk næringsplan for Eidfjord" (aldri fullført), så på "Samlet plan for Sysendalen" (heller aldri fullført), så på "Reiselivsanalyse Asplan-Viak2" (muligens ferdig nå i oktober 2000. Likevel er Garen pålagt å vente med å start opp arbeidet med reguleringsplanen, til EK har vedtatt ny arealplan om ett års tid. Ut fra tidligere erfaringer, er det ikke sikkert at Garens eiendom er tatt med i det hele tatt, eller kraftig redusert i forhold til utarbeidet prospekt. Dette er vanskelig fordi bortfeste av hyttetomter er den muligheten vi har for å finansiere næringsdelen (jernaldertunet). Eiendommen som er på ca. 3000 da ligger i Sysendalen, en fjelldal grensende opp mot Hardangervidda. Høyde over havet fra 770 meter, til 1270 meter. Idag er det meste definert som LNF-område. Det finnes ingen tradisjoner for landbruk i vanlig forstand, men i Jernalderen utvant man store mengder jern fra myrene, og familien drev med tamrein frem til siste krig. Fra tidlig 50-tall ble det drevet en Fjellstue, med matservering og overnatting for veifarende. Denne ble nedlagt tidlig i 70-årene, til fordel for utleiehytter som Garens foreldre bygget. Disse hyttene er idag nedslitt, markedet for utleiehytter er mettet. Familien har i lang tid ønsket å selge disse som fritidsboliger, men Eidfjord kommune nekter familien å skille tomtene ifra. Dette til tross for at familien har dokumentert dårlig inntjening på disse, og at naboeiendommen fikk lov til å skille fra og selge en utleiehytte et steinkast fra Garens hytte nr. 1. Det virker som administrasjonen i Eidfjord Kommune ikke ønsker noen utvikling eller endringer for denne eiendommen, og at Garen skal ligge som friområde for mindre naboeiendommer som bygges ut, eller at vi skal vente på en Kommuneplan som aldri blir ferdig, selv om det allerede foreligger et godt gjennomtenkt planprospekt som vil sikre grunnlag for bosetting på bruket.