Skriftlig spørsmål fra Ansgar Gabrielsen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:8 (2000-2001)
Innlevert: 03.10.2000
Sendt: 03.10.2000
Besvart: 04.10.2000 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Ansgar Gabrielsen (H)

Spørsmål

Ansgar Gabrielsen (H): Post- og teletilsynet varslet senest i sommer at tilsynet i løpet av september ville gjennomføre regelendringer som gjør det mulig for bedrifter og organisasjoner å registrere opp til 15 domenenavn på internett. Dette skjedde etter gjentatte henvendelser fra bl.a. bransjeorganisasjonen IKT-Norge og etter at stortingsflertallet i Innst. S. nr. 127 (1999-2000) ba om en liberalisering av reglene.
Vil statsråden påse at regelendringen trår i kraft umiddelbart?

Begrunnelse

Norge praktiserer i dag et av de strengeste regelverkene for tildeling av domenenavn på internett. Firmaer og organisasjoner får bare registrere et domenenavn hver. Bransjen har i lang tid bedt om og blitt forespeilet en liberalisering av regelverket slik at hver bedrift eller organisasjon kan registrere opp til 15 domenenavn. Regelendringen vil ha stor betydning for utviklingen av e-handel og IT-bransjen i Norge. I Innst. S. nr. 127 (1999-2000) ba et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre om en liberalisering av regelverket:
"Dette flertallet er videre av den oppfatning at det må skapes så stor liberalisering som mulig med elektronisk handel med produkter. Et eksempel her kan være domene politikken. Norge har en av verdens strengeste domene regelverk. Selv om man for tiden liberaliserer noe (inntil 15 domener pr. registrert firma) bør dette bli friere da svært mange firmaer kan dokumentere et større behov."
I sommer varslet så Post- og teletilsynet at tilsynet i løpet av september ville gjennomføre en regelendring som ville gi bedrifter og organisasjoner anledning til å registrere opp til 15 domenenavn hver. Regelendringen er ennå ikke trådt. I mellomtiden taper den norske IT-næringen markeds- og utviklingsmuligheter. Jeg spør derfor om statsråden vil påse at endringen trer i kraft umiddelbart.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: I løpet av få år har bruken av Internett utviklet seg til å bli en viktig del av vår hverdag, for vår mulighet til å innhente informasjon om og fra myndigheter, organisasjoner og virksomheter, viktig for å kunne informere allmennheten og forbrukere, viktig for utviklingen av elektronisk handel og ny økonomi. Tildelingen av domenenavn har som en del av dette fått økt betydning ikke bare for IT-industrien, men for norsk næringsliv generelt. For å sikre effektive telekommunikasjoner er myndighetene opptatt av å sikre at samfunnsviktige funksjoner som administrasjonen av Internett fungerer bra. Målet må være at toppdomenet .no skal være en naturlig hjemplass for alle brukere som har tilknytning til Norge.
Ovennevnte utvikling har ført til at det er behov for å revidere gjeldende navnepolitikk for domenenavntildeling under det geografiske toppdomenet .no. Post- og teletilsynet, som er ansvarlig myndighet for tildeling av domenenavn, har i brev av 04.10.00 lagt fram et forslag for Samferdselsdepartementet til ny navnepolitikk. Hovedtrekkene i forslaget er at antallet domenenavn pr. organisasjon utvides fra ett til 15, samt at kravet til dokumentasjon for binding mellom søker og domenenavnet det søkes om oppheves.
Forslaget om å begrense antallet domenenavn pr. organisasjon til 15 er i samsvar med det forslag til liberalisering av navnepolitikken som Norsk registreringstjeneste for Internett Domenenavn (Norid) utarbeidet i 1999, i samråd med dets rådgivende politikkråd (Norpol). Forslaget ble sendt på offentlig høring høsten 1999, der det var bred enighet om antallet 15.
Den foreslåtte politikken har som siktemål å sikre at .no fortsatt skal være et kvalitetsdomene, samtidig som det tas hensyn til næringslivets valgfrihet. 15 domenenavn anses i denne sammenheng å kunne dekke de fleste bedrifters behov for å få registrert sitt firmanavn, registrerte varemerker, profilerte kampanjer etc. For å bedre rammevilkårene for bedriftene legges det også opp til at tildelingen av domenenavn i stor grad skal være en automatisert prosess, slik at behandlingstiden per søknad blir kort og registreringskostnadene lave. Samtidig vil en øvre grense på 15 navn virke dempende på domenavnpirateri, som vi har sett utvikle seg til å bli et problem i andre land som ikke har begrensning på registrering av domenenavn (jf. Danmark) og for registrering under generiske toppdomener (.com, .net og .org).
Det varsles allerede nå at Regjeringen etter en viss tid, og senest etter 1 år, vil vurdere ytterligere liberaliseringer dersom det viser seg å være behov for det.
Det er ikke slik at Norge etter liberaliseringen vil ha et restriktivt regelverk i internasjonal sammenheng. Både Sverige og Finland har en strengere navnepolitikk enn hva Norge vil ha i henhold til den foreslåtte liberalisering.
For å sikre høy kvalitet i navnerommet foreslås det at det fortsatt skal stilles krav til at søker av domenenavn må være en organisasjon registrert enten i foretaks- eller enhetsregistret. Dette gjøres for å ha kunnskap om hvem som reelt sett står bak et domenenavn. Det legges ikke opp til at privatpersoner skal kunne registrere domener direkte under toppdomenet .no, men at disse må registrere seg under særskilte underdomener. Det vil være den enkelte søker som selv på forhånd får ansvaret med å forsikre seg om at man ikke krenker andres rettigheter ved å få registrert et domenenavn. En manuell forprøving opp mot ulike rettighetsregistre ville bl.a. medføre lang behandlingstid per søknad og høyere registreringskostnader, og anses som uhensiktsmessig.
Det er en viktig oppgave for Regjeringen å få iverksatt en revidert politikk for tildeling av domenenavn så snart som mulig og senest innen utløpet av dette året. Før dette gjøres vil Samferdselsdepartementet imidlertid gå gjennom anbefalingen fra Post- og teletilsynet til ny navnepolitikk, for å sikre at vi vil få en god forvaltning av domenenavn i tråd med den samfunnsviktige betydning dette området har.