Skriftlig spørsmål fra Hilde Frafjord Johnson (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:473 (1999-2000)
Innlevert: 20.09.2000
Sendt: 21.09.2000
Besvart: 28.09.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Spørsmål

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Hvordan skal Norge overholde Kyotoprotokollens forpliktelse om å ha demonstrert klar framgang innen 2005 i arbeidet med å redusere utslippene av de klimagasser som omfattes av protokollen, og hvilke tiltak er planlagt eller iverksatt?

Begrunnelse

Ifølge Kyotoprotokollen er Norge forpliktet til å redusere sitt utslipp av de seks klimagassene protokollen omfatter slik at utslippene i perioden 2008-2012 ikke overskrider 1 prosent økning i forhold til 1990-nivå.
Norge er også forpliktet til å ha demonstrert klar framgang i å oppnå sine utslippsforpliktelser innen 2005.
Ifølge prognoser vil de norske klimautslippene være 15 prosent høyere i 2005 enn i 1990 dersom det ikke bygges gasskraftverk. Dersom det bygges gasskraftverk vil utslippene være 23 prosent høyere enn i 1990.
Et internasjonalt system for kvotehandel vil først være på plass i 2008. Dermed finnes det ingen kvoter å få kjøpt internasjonalt før i 2008. Uansett skal dette systemet bare være et supplement til nasjonale tiltak. Derfor kreves det nasjonale tiltak før 2005 dersom Norge skal kunne vise klar framgang i å oppnå utslippsforpliktelsene. I St.meld. nr. 33 (1999-2000) framgår det ikke konkret hvordan regjeirngen har tenkt å nå målsettingen.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Regjeringen arbeider aktivt med ulike tiltak som vi mener vil bidra til å oppfylle bestemmelsen i Kyotoprotokollen om innen 2005 å ha gjort "demonstrable progress" i å oppnå forpliktelsene under Protokollen.
Denne bestemmelsen er formulert på en generell måte i Protokollen, og den er foreløpig ikke gitt noen nærmere spesifisering. I klimaforhandlingene har partene ennå ikke begynt å diskutere hva bestemmelsen om "demonstrable progress" skal innebære. Dette spørsmålet står heller ikke på den foreløpige dagsordenen for Partskonferansen i Haag i november, der handlingsplanen fra Buenos Aires i 1998 har prioritet.
Jeg finner det naturlig at det legges til grunn en bred tolkning av bestemmelsen om "demonstrable progress", der vurdering av tiltak og virkemidler som er iverksatt inngår som et viktig element og hvor utslippsforpliktelsene inngår som en del av et større hele. Forpliktelsene under Protokollen inkluderer bl.a. oppbygging av et nasjonalt system for utslippsregnskap som oppfyller kravene under Protokollen og gjør det mulig å kontrollere at utslippsforpliktelsen faktisk blir nådd, samt gjennomføring av virkemidler og tiltak tilpasset nasjonale forhold. Det vil også bli nødvendig med etablering av et register for de "kvoter" (assigned amount) vi er tildelt gjennom Protokollen og de som overføres og erverves gjennom Kyotomekanismene.
Norge er et av de første landene som har vedtatt en nasjonal strategi for oppfølging av Kyotoprotokollen gjennom Stortingets behandling våren 1998 av St.meld. nr. 29 (1997-98) om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen, fremlagt av den forrige regjeringen. Regjeringen følger aktivt opp hovedlinjene i klimapolitikken slik de ble vedtatt under Stortingets behandling av Kyotomeldingen, der etableringen av et nasjonalt kvotesystem inngår som et av hovedelementene. Jeg ser på etablering av et slikt kvotesystem som et av de viktigste tiltakene for å vise "demonstrable progress" og redusere utslippene i perioden 2008-2012 i tråd med forpliktelsene under Protokollen.
Inntil et kvotesystem er på plass, vil Regjeringen følge opp virkemidler og tiltak i tråd med Stortingets behandling av Kyotomeldingen. Dette gjelder blant annet de direkte klimamotiverte virkemidlene som CO2-avgiften og sluttbehandlingsavgiften for avfall, bruk av forurensningsloven (i forhold til avfallssektoren og industrien), samt den frivillige avtalen med aluminiumsindustrien. Det gjelder også virkemidler som primært har andre formål enn å redusere utslippene av klimagasser, men som har en god effekt på disse, slik som støtte til energiøkonomisering, nye, fornybare energikilder mv. Jeg viser i denne forbindelse blant annet til behandlingen av energimeldingen i Stortinget tidligere i år.
Det nasjonale kvotesystemet bør kunne innarbeides i lovverket i god tid innen 2005, selv om forpliktelsesperioden først begynner fra og med 2008. Et kvotesystem som er støttet av et godt utslippsregnskap, og som blant annet inkluderer et register over kvotene og tilstrekkelige nasjonale kontroll- og sanksjonsmekanismer, bør være en garanti for at vi vil overholde vår utslippsforpliktelse. Kvotesystemet vil medføre at det blir etablert en pris på klimagassutslipp også på mange områder der dette ikke er tilfelle i dag, og vi forventer at det vil utløse betydelige tiltak nasjonalt. Vi tar sikte på å komme tilbake til utformingen av systemet i en stortingsmelding våren 2001 og med et forslag til lovverk etter den påfølgende stortingsbehandlingen.
Kvoteutvalget har påpekt at noen sektorer i alle fall ikke på kort sikt synes egnet til å inkluderes i kvotesystemet. Siden utslippsforpliktelsen i Protokollen også omfatter slike utslipp, må vi ha en strategi for å sikre den nødvendige begrensning og reduksjon også i disse utslippene. Dette vil vi også komme tilbake til i stortingsmeldingen.