Tor Nymo (Sp): Gjennom media er det blitt kjent at turnuslegene ved RiTø av økonomiske grunner har fått redusert arbeidstiden fra 46,5 til 37,5 timer pr. uke. Fra faglig hold er det reist sterk tvil om RiTø, etter dette, vil være i stand til å gi turnuslegene en godkjent, faglig forsvarlig tjeneste. Det kan bety at turnuslegene ikke får tilstrekkelig erfaring i å handtere akutte situasjoner.
Deler heleseministeren den bekymring som er kommet til uttrykk, og hva kan han gjøre for å løse problemet?
Begrunnelse
Troms fylkesting har vedtatt en innskrenkning av turnuslegenes arbeidstid for å spare 1 mill. kroner på RiTøs budsjett.
Konsekvensene av vedtaket er at det er reist tvil om RiTø er i stand til å gi turnuslegene faglig forsvarlig utdanning/tjeneste og erfaring til å handtere akutte kompliserte medisinske situasjoner når de kommer ut i allmenpraksis i distriktene.
Et paradoks er at dersom tjenesten blir godkjent vil det bety at de nyutdannede turnuslegene som skal ut i Distrikts-Nord-Norge, med lange avstander til sykehus, vil ha et klart dårligere faglig grunnlag for å handtere akutte medisinske tilstander alene, noe som både vil sette pasientenes helse i fare, og som vil bidra til økte utgifter p.g.a. hyppigere innleggelser.
Når det gjelder konsekvenser for rekrutteringen av leger til landsdelen, så er status i dag at 8 av 12 turnusleger ved RiTø er uteksaminert ved universitetet i Tromsø. Det betyr faktisk at formålet med medisinerstudiet i Tromsø - å utdanne leger for landsdelen - langt på vei er nådd.
Dersom RiTø står på gjennomføringen av de varslede kutt i timetallet, vil RiTø bli et av de minst attraktive turnussykehus i landet, både faglig og økonomisk. Turnusplassene vil da bli fylt opp av kandidater med de dårligste numrene ved trekking av turnusplassene.
Disse kandidatene vil trolig da komme vilkårlig fra hele landet, og den systematiske rekrutteringen fra Universitetet i Tromsø vil avta. Landsdelen vil dermed kunne miste leger det senere vil være vanskelig å rekruttere tilbake.
Når det gjelder konsekvenser for distriktstjenesten, så er situasjonen at dersom turnustjenesten ved RiTø ikke blir godkjent, så vil Troms fylke mangle 12 turnusleger for distriktstjeneste.
Dersom turnustjenesten ved RiTø blir godkjent, så vil Troms fylke sommeren 2001 ha 12 turnusleger i et distrikt som har hatt en av landets mest mangelfulle sykehustjenester bak seg. Det foreligger da en fare for at turnuslegene etter endt sykehustjeneste ikke vil kunne hantere kliniske situasjoner selvstendig i den grad det er påkrevet, og der unnlatelse eller forsinkelse vil kunne sette pasientene i alvorlig fare.