Kari Økland (KrF): I spørretimen 3. mai sa statsråden seg enig i at den store selbestanden er et betydelig problem for norsk fiskerinæring og at de nye opplysningene om utviklingen i selbestanden i Østisen skulle være tema for det ekstraordinære møtet i den norsk/russiske fiskerikommisjonen i juni.
Hva resulterte møtet i og hva er Regjeringens strategi for selbeskatningen videre?
Begrunnelse
Ulike selbestander opptrer deler av eller hele året i norske farvann og kan skape ulike lokale problem i forhold til oppdrett, fiske og sykdom (kveis). I 1998 viste forskningsresultater at bestanden av grønlandssel i Østisen er omtrent tre ganger så stor som man antok tidligere. Til tross for et estimat på 2.2 millioner dyr, har forskere bare tilrådd en kvote på 31 600 voksne dyr i 2000 - det samme som i 1999. Økende selbestand fører til økologisk ubalanse og til tap av store verdier. Forskning viser at selen konsumerer mer i Barentshavet enn hva som kommersielt blir fisket i de samme områdene av norske fiskere. Voksende selbestander påvirker fiskebestandene og dermed også fiskekvotene. En bærekraftig forvaltning av sel er derfor av stor betydning for norsk fiskerinæring.