Ansgar Gabrielsen (H): Kommunestyrene kan fatte vedtak om såkalt 0-konsesjon som innebærer boplikt på boligeiendommer i hele eller deler av kommunen. Hensikten er unngå at helårsboliger blir solgt og omgjort til fritidsboliger. Bestemmelsen rammer imidlertid også livsarvingers mulighet til å overta eiendommer som har vært i familien i lang tid. Ved søknad om fritak for boplikt på odelseiendommer legges det vekt på slik tilknytning til stedet.
Vil statsråden endre reglene slik at livsarvinger sikres fritak for slik boplikt?
Begrunnelse
Flere kommuner har i medhold av Konsesjonsloven eller plan- og bygningsloven innført forbud mot bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig i hele eller deler av kommunen. Hensikten er å sikre helårsbosettingen i de aktuelle områdene og forhindre at markedet for fritidseiendommer bestemmer prisnivået på eiendommene. Stivbeint praktisering av bestemmelsene kan i enkelte tilfeller føre til betydelige ulemper for livsarvingene til dem som var fastboende på det tidspunktet forbudet mot bruksendring ble innført. Dette til tross for at overtagelse ved arv for alle praktiske henseende ikke bidrar til å øke prisnivået på boliger i området.
Lillesand kommune har eksempelvis innført boplikt på Åkerøya og noen av øyene i Ny Hellesund, begge områder uten veiforbindelse. Fra 1.1. 1995 fikk Lillesand kommune godkjent en forskrift til plan- og bygningsloven som forbyr bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig.
Ved generasjonsskifter står livsarvingene til dem som var fastboende på dette tidspunktet overfor tre hovedalternativer:
1) Selv bo fast på stedet, noe som kan være meget problematisk for mange yrkesgrupper med skift- og kveldsarbeid.
2) Leie ut huset til fastboende. Dette er sjelden et realistisk alternativ siden det er vanskelig å finne leietakere til eiendommer uten fastlandsforbindelse.
3) Selge huset ut av familien. Dette vil ofte innebære en uforholdsmessig stor belastning når eiendommen har tilhørt familien i generasjoner og en selv har vokst opp der. Ved søknad om fritak for boplikt på odelseiendommer legges det tilsvarende vekt på hvor nær tilknytning søkeren har til eiendommen, og særlig om søkeren er oppvokst der.
Arvinger til tidligere helårsboliger i områder med forbud mot bruksendring, som var fraflyttet før forbudet ble innført, og ikke senere bosatt, kan imidlertid overta disse eiendommene og benytte dem utelukkende som fritidseiendommer. Skulle en av disse arvingene ønske å bosette i det aktuelle området og søke om bruksendring til helårsbolig vil det imidlertid hefte boplikt på eiendommen. På denne måten skapes det sterke incentiver mot å reetablere fritidseiendommer som helårsboliger.
Dagens regler kan i enkelte tilfeller tvinge livsarvinger, som av ulike grunner på kort sikt ikke er i stand til å bosette seg på helårsbasis, til å avhende en eiendom med stor familietilknytning. Av hensyn til livsarvingenes arverett og stedstilknytning, av hensyn til behovet for likebehandling med arvinger til eiendommer omgjort til fritidshus før dette ble forbudt, og for å unngå negative incentiver i forhold til fremtidig bosetting, ber jeg statsråden innføre fritak for kravet om helårsbosetting for livsarvinger.