Skriftlig spørsmål fra Ursula Evje (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:349 (1999-2000)
Innlevert: 31.05.2000
Sendt: 31.05.2000
Besvart: 08.06.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Ursula Evje (Uav)

Spørsmål

Ursula Evje (FrP): Hvordan stiller statsråden seg til å vurdere andre skriftlige eksamensformer for dyslektikere som erstatning for heldagsprøver o.l., som f.eks. hjemmeeksamen over 3 til 4 dager der en evt. kan benytte muntlig eksamen som en form for "kontrolleksamen"?

Begrunnelse

Undertegnede har over lengre tid fulgt med i de arbeidsforhold som tilbys dyslektikere på norske undervisningsintitusjoner. I den forbindelse har jeg fått innblikk i mange enkelttilfeller. Det som kjennetegner disse er den manglende følelse av mestring i eksamenssituasjonen. Samtidig ser en at personer med dysleksi har svært forskjellige behov for å få tilrettelagt forholdene for sitt handikap. Dette fordi dysleksien kommer til uttrykk på individuelle måter.
Enkelte vil klare eksamenssituasjonen godt uten særlig tilrettelegging, andre behøver muntlige besvarelser, mens andre igjen kommuniserer godt skriftlig dersom de får tilgang til PC eller annen tilrettelegging.
Enkelte ønsker å kunne avgi besvarelser skriftlig selv om de har dysleksi. Grunnene til dette kan være flere. Det kan være et ønske om å videreutvikle og teste sine evner i å uttrykke seg skriftlig, eller fordi en har behov for å kunne kommunisere skriftlig i en fremtidig arbeidssituasjon.
Det er spesielt to gjennomgående problemstillinger for dyslektikere når de skriver. For det første er ikke skriveprosessen av enkeltord automatisert som hos andre. I tillegg til dette faller ikke setningsoppbyggingen like naturlig. På denne bakgrunn er ikke en PC med ordrettingsprogram alltid fullstendig avhjelpende.
Det har også vist seg at den ekstra tid som gis til dyslektikere ved besvarelser, ikke alltid gir det ønskede resultat. Dette fordi tiden nødvendigvis legges som tillegg umiddelbart etter besvarelsens normale tidsfrist. Når en vet hvilken konsentrasjon og energi som legges inn for å få til den skriftlige kommunikasjonen, vil en ofte kunne være tappet for krefter og konsentrasjonsmuligheter før tilleggstiden begynner. Også studenter uten dysleksi kan være relativt utmattet etter endte eksamensøkter, da uten en forlenget eksamen.
Dette leder til kjernen av mitt spørsmål til statsråden. Dersom en gir mulighet for hjemmeeksamen over flere dager, vil den uheldige konsekvens av at ekstratiden kommer umiddelbart etter ordinær eksamenstid reduserers vesentlig. En vil da få en helt annen mulighet for å disponere tiden. Jeg ser at dette vil kunne medføre en annen eksamensform for enkelte enn for andre, dersom ikke denne eksamensmetoden generelt gjøres fakultativ.
Likevel bør ikke dette alene ekskludere en god tilrettelegging der dette er av stor betydning for enkelte.
Skulle det være ønskelig, er det naturligvis mulig å foreta muntlig eksamen som et tillegg eller som en kontroll. På den måten vil en unngå at eksamensformen får utilsiktede virkninger.
Til slutt viser jeg til at behovet også gjelder enkelte studenter som allerede er i gang med sitt studium. I den sammenheng ville det være ønskelig om det kunne tas et initiativ, slik at en kunne komme igang med et prøveprosjekt f. eks. ved UiO allerede for kommende semester.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Det har den senere tid vært rettet stor oppmerksomhet mot studiesituasjonen for studenter med lese- og skrivevansker. Det er bred enighet om at universiteter og høgskoler må bestrebe seg på å gi studenter med lese- og skrivevansker reelle muligheter til å gjennomføre høgre utdanning. Jeg vil her særlig vise til interpellasjonsdebatt om dette temaet i Stortinget den 2. mars i år.
Vinteren 2000 nedsatte departementet en arbeidsgruppe som skal kartlegge forholdene innen høgre utdanning for denne gruppen, og vurdere problemstillinger knyttet til opptak, behovet for tilrettelegging underveis i studiet og ved eksamen. Arbeidsgruppens rapport skal etter planen foreligge i september 2000. I midten av mars, før gruppen hadde startet sitt arbeid, sendte departementet imidlertid brev til lærestedene og bad disse gå gjennom regler og praksis for tilrettelegging av studiesituasjonen, og vurdere om noe kunne gjøres for å styrke arbeidet for studenter med lese- og skrivevansker. Spesielt ble lærestedene bedt om å gå gjennom vilkårene for og omfanget av tilrettelegging av eksamenssituasjonen, herunder også tilbud om muntlig eksamen.
Jeg forventer at institusjonene allerede nå legger forholdene til rette for kandidatene gjennom f.eks. tilbud om bruk av PC til eksamen, adgang til å legge igjen beskjed til sensor samt forlenget eksamenstid. Utover dette er det etter mitt syn vanskelig å gå ut med et konkret initiativ overfor lærestedene før rapporten fra arbeidsgruppen foreligger. I denne sammenheng vil jeg vise til at det er lærestedene som i medhold av § 50 nr. 6 i lov om universiteter og høgskoler gir regler om eksamen og prøver. Det fremgår ellers av lovens § 50 nr. 1 at eksamen skal gjennomføres på en slik måte som universitetet eller høgskolen finner faglig forsvarlig, og slik at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Etter lovens ordlyd er det altså institusjonene som avgjør omfanget av tilrettelegging ved eksamen for denne gruppen.