Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:336 (1999-2000) Innlevert: 26.05.2000 Sendt: 26.05.2000 Besvart: 05.06.2000 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Bjørn Hernæs (H): Et av målene med å senke tobakk- og alkoholavgiftene må være at den totale omsetningen gjennom de avgiftsbelagte kanalene øker, og dermed kompenserer for lavere inntekter for staten. På HSH's konferanse 25.5. fremkom det imidlertid at "Finansdepartementet i Norge benytter andre modeller for å beregne priselastisitet enn for eksempel hva svenske myndigheter benytter seg av". Kan statsråden forklare denne forskjellen og hvilken virkning den har for beregningen av inntektstapet?
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Priselastisiteter angir hvor stor den prosentvise endringen i etterspørselen er som følge av en prosents endring i pris. Beregninger av elastisiteter gjøres på bakgrunn av flere ulike forhold og disse forholdene kan variere mellom land. I tillegg finnes det flere ulike måter å beregne elastisiteter på, for eksempel at elastisitetene er som en del av et generelt forbrukssystem eller beregnet enkeltvis. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregninger av elastisiteter.Finansdepartementet i Norge bruker elastisiteter for alkohol og tobakk som er framkommet som resultat av flere forskningsundersøkelser. Elastisitetene som brukes av Finansdepartementet ligger på et tilnærmet gjennomsnitt sammenlignet med forskningsresultater fra bl.a. Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og undersøkelser gjort av ECON m.fl.I Sverige regnes det også på flere ulike elastisiteter og Finansdepartementet i Sverige gjør bedømmelser utfra dette.Elastisiteter som benyttes for alkohol og tobakk i Norge og Sverige i dag er oppført i tabellen nedenfor:ProduktNorgeSverigeBrennevin-1,0-0,90Vin-1,0-0,92Øl-0,5-0,80Tobakk-0,4-1,0