Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til sosialministeren

Dokument nr. 15:323 (1999-2000)
Innlevert: 19.05.2000
Sendt: 22.05.2000
Besvart: 26.05.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Spørsmålet om omdisponering av trygdemidler til dekning av utgifter til satelittdialyse er tatt opp med departementet flere ganger og på flere måter tidligere.
Det er gitt positive muntlige utsagn om dette, men ingen forslag til konkrete regelendringer. Når vil departementet komme med de nødvendige regelendringene?

Begrunnelse

Pasienter som mottar dialyse i distriktene har store menneskelige og sosiale fordeler ved å slippe å reise den lange vegen til sykehuset 2-3 ganger i uka. De sparte reiseutgiftene ved gjennomføring av satelittdialyse i distriktet bør overføres til det nivået som faktisk utfører behandlingen.
I dag er regelverket slik at de sparte utgiftene ikke kan omdisponeres fra Folketrygdens budsjett til helsetjenestene som utfører behandlingen.
Dette stivbente regelverket er etter mitt skjønn ikke i tråd med effektiv bruk av offentlige midler. Folk flest vil miste tilliten til offentlig forvaltning dersom vi ikke finner løsninger på så stivbente regler.
I Oppland er det gjort "forsøk" med satelittdialyse med godt resultat.
Samarbeid mellom primærkommuner og fylkeskommune gjorde dette mulig i en kort periode. Nå forventes det at statlige myndigheter foretar de nødvendige regelendringene. En forutsetning er selvsagt at den faglige kompetansen er på plass.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: 1. Bakgrunn

Dialysebehandling er en spesialisert helsetjeneste som kan gis både i og utenfor sykehus. Det er det medisinske fagmiljøet som må vurdere om den enkelte pasient bør ha denne behandlingen i sykehus, eller om det er mer hensiktsmessig at behandlingen gis i pasientens hjem. Det må legges til grunn at de som er ansvarlig for å gi tilbudet også gir det tilbudet som er best for pasienten.

Folketrygden dekket tidligere utgifter til dialyse utenfor sykehus. De midler som folketrygden brukte til dette formålet ble overført til fylkeskommunenes rammer (1. januar 1985). Samtidig fikk fylkeskommunene det økonomiske ansvaret for dialysebehandling også utenfor sykehus.

Dette er i samsvar med prinsippet om at fylkeskommunen skal ha både det faglige og økonomiske ansvaret for spesialiserte helsetjenester. Ansvaret er ikke begrenset til hvor slike tjenester gis - i eller utenfor sykehus.

I det tilfelle som det refereres til i begrunnelsen til spørsmålet har fylkeskommunen vurdert det slik at satelittdialyse medfører økte kostnader for fylkeskommunen. De sparte utgifter vil tilfalle folketrygden.

Tidligere Regjeringer har flere ganger, bl a i Ot.prp. nr. 39 for 1991-92, Ansvar for syketransport og skyss av helsepersonell, og i St.meld. nr. 50 for 1993-94, Samarbeid og styring - Helsemeldingen, foreslått fylkeskommunalt ansvar for syketransporttjenestene. Bakgrunnen var bl a å stimulere til hensiktsmessige og fleksible løsninger og til å bidra til at transport ble sett i sammenheng med selv helsetjenesten. Som kjent har et flertall i Stortinget gått imot en slik løsning.

I grenseområder mellom hhv. statlige og fylkeskommunalt finansierte kan det oppstå uønskte økonomiske incentiver og tilpasninger, helsemessig og menneskelig sett. Det må likevel forutsettes at spesialisthelsetjenesten i slike tilfeller, når dette er innenfor rimelige rammer, legger størst vekt på de helsemessige sider og legger til rette for den behandling som er best for pasienten.

Fylkeskommunene har tidligere fått overført midler til å dekke utgifter til dialyse utenfor sykehus. Eksempelet synliggjør etter min mening at en deling av ansvaret for selve behandlingen og transporten kan være uheldig.

2. Samleproposisjon våren 2000

I Ot.prp. nr. 38 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2000) er det foreslått at folketrygden får en generell hjemmel i folketrygdloven for å drive forsøksvirksomhet.

Etter folketrygdloven § 25 - 13 kan departementet i dag samtykke til at det gjøres avvik fra loven i forbindelse med visse typer forsøksvirksomhet. Det er lite hensiktsmessig å måtte endre loven hver gang det oppstår behov for å gjennomføre en forsøksordning. Departementet har derfor i proposisjonen foreslått at det tas inn en generell forsøkshjemmel i § 25 - 13.

Det er i folketrygden et stort behov for å kunne se ytelser og utgifter til de enkelte stønadsordninger i sammenheng. Ved endringer i regelverket og ved innføring av nye stønadsordninger kan det videre være hensiktsmessig og nødvendig at det på forhånd gjennomføres avgrensede forsøk for å klarlegge sosiale, praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser.

På denne bakgrunn har departementet foreslått at det tas inn en generell forsøkshjemmel i folketrygdloven. Det foreslås at departementet får hjemmel til å gi forskrifter om forsøksvirksomhet. Det tas sikte på å regulere forsøksvirksomhet innen de aktuelle områder som i dag er nevnt i loven i disse forskriftene. Ved behov for forsøk på nye områder vil dette kunne skje ved forskriftsendring. Dette kan f eks gjelde ved dialysebehandling. Departementet har bl a vært i kontakt med Oppland fylkeskommune og avventer en søknad fra fylkeskommunen over sommeren om et prøveprosjekt i fylket. Forutsetningen for et prøveprosjekt er imidlertid at forslaget i proposisjonen blir vedtatt i Stortinget, og at det kan dokumenteres nærmere at innsparingen på syketransporten blir større enn utgiftene til investeringer av nytt dialyseapparat lokalt.

3. Eventuell overføring av ansvar for syketransport og skyss av helsepersonell til kommunesektoren

Rikstrygdeverket har fått i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet å foreta en gjennomgang av syketransportområdet. Stortinget ble orientert om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Et flertall i Stortingets sosialkomite ba i budsjettinnstillingen om at det i dette arbeidet også inngår en vurdering av virkningen av å knytte det økonomiske ansvaret for transport til det nivå som behandler pasienten. Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og Innst. S. nr. 1 (1999-2000) kap. 2750.

Mandatet for prosjektet ble todelt. For det første har Rikstrygdeverket vurdert tiltak innenfor dagens ordning med finansiering over folketrygdens budsjett.

Denne delen av gjennomgangen ble avgitt 30. juli 1999. Det ble lagt fram en rekke forslag til tiltak vedrørende samordning, ressursbruk, rekvirering og endringer i regelverket.

Rikstrygdeverket har høsten 1999 utredet konsekvensene ved en overføring av ansvar for syketransport og skyss av helsepersonell fra folketrygden til kommunesektoren. Utredningen ble avgitt til Sosial- og helsedepartementet den 11. februar 2000.

I rapporten gir Rikstrygdeverket en oversikt over dagens ordning og en gjennomgang av tidligere behandling av spørsmålet om ansvarsoverføring. Videre gis det en vurdering av sterke og svake sider ved dagens organisering i forhold til fylkeskommunal/kommunal organisering. Rapporten skisserer videre ulike modeller for en ansvarsoverføring til kommunesektoren og det gis en redegjørelse for virkningene.

Rikstrygdeverket gir i rapporten ingen klar anbefaling om at ansvaret for syketransport-tjenestene bør overføres. I rapporten anbefales det at en eventuell overføring av ansvar for syketransport bør skje til fylkeskommunen i stedet for en delt løsning med både kommunalt og fylkeskommunalt ansvar.

Rapporten er nå på høring. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.