Skriftlig spørsmål fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:272 (1999-2000)
Innlevert: 06.04.2000
Sendt: 06.04.2000
Besvart: 13.04.2000 av justisminister Hanne Harlem

Kristin Krohn Devold (H)

Spørsmål

Kristin Krohn Devold (H): Barnebortføring er et alvorlig overgrep overfor unge barn, og de mødre eller fedre som blir utsatt for dette. Samka Dreshaj er innvandrer fra Kosovo. Hun har to barn fra tidligere ekteskap som hun har omsorgen for. Hennes tidligere mann har brukt besøksretten til å bortføre barna til Makedonia. Hva vil Justisministeren gjøre for å intensivere arbeidet mot barnebortføring generelt, og hva har myndighetene tenkt å foreta seg i denne konkrete saken?

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Rundt månedsskiftet august/september 1999 tok Samka Dreshajs tidligere ektemann deres to felles barn ut av Norge i strid med Samka Dreshajs rett til foreldreansvar, og i strid med en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett av 24. juni 1999. Bortføringen ble politianmeldt, og en arrestordre ble utstedt på barnas far av Tønsberg politikammer. Arrestordren ble også formidlet til andre europeiske land gjennom Interpol Oslo.

14. september 1999 begjærte Samka Dreshaj gjennom Justisdepartementet barna tilbakelevert til Norge etter Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Da hun på dette tidspunktet antok at faren hadde brakt barna til Makedonia, rettet Justisdepartementet tilbakeleveringsbegjæringen til den makedonske sentralmyndigheten. Makedonske myndigheter undersøkte flere mulige oppholdssteder for far og barn, men de ble ikke funnet.

På bakgrunn av nye opplysninger fra Samka Dreshaj om at far og barn muligens kunne oppholde seg i Tyskland, fremmet Justisdepartementet 9. desember 1999 en tilsvarende begjæring om tilbakelevering til den tyske sentralmyndigheten. Den 14. januar 2000 meddelte den tyske sentralmyndigheten Justisdepartementet at faren og barna sannsynligvis var observert i Apolda i Tyskland. Departementet formidlet opplysningene videre til Tønsberg politikammer som via Interpol begjærte faren pågrepet. Faren ble pågrepet 21. januar 2000, og barna ble anbrakt på en lokal barnevernsinstitusjon. Samka Dreshaj reiste umiddelbart ned til Tyskland og hentet barna. Dette ble så meddelt makedonske og tyske myndigheter, og saken etter Haagkonvensjonen ble på denne bakgrunn ansett avsluttet. Justisdepartementet har ikke hørt noe om at barna skulle være bortført på nytt.

Om internasjonal barnebortføring generelt vil jeg bemerke:

Barnebortføring over landegrensene synes å være en uunngåelig konsekvens av stadig åpnere grenser og et stadig bedre kommunikasjonsnett verden over. Det finnes imidlertid et internasjonalt regelverk som tar sikte på å løse slike saker, nemlig Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Konvensjonen har vist seg å fungere godt. I de senere år har stadig flere stater tiltrådt dette samarbeidet. Pr. 4. april 2000 hadde 59 stater tiltrådt konvensjonen, og de aller fleste tiltredelsene er godkjent av Norge. På denne måten lettes tilbakeleveringsarbeidet i forhold til stadig flere stater.

Justisdepartementet er norsk sentralmyndighet for saker under Haagkonvensjonen. I 1999 behandlet departementet 48 saker etter konvensjonen, hvorav 32 gjaldt bortføring fra Norge, og 16 gjaldt bortføring til Norge. I noen tilfelle er det far som utøver selvtekt, i andre tilfelle er det mor som gjør det. De aller fleste av disse sakene løses raskt og uten at det er nødvendig å søke bistand hos politiet.

Hvor barn bortføres til stater som ikke har tiltrådt Haagkonvensjonen, har man ikke et tilsvarende internasjonalt regelverk å spille på. Utenriksdepartementet vil imidlertid kunne yte praktisk bistand bl.a. gjennom sine utenriksstasjoner. Det internasjonale politisamarbeidet gjennom Interpol vil også kunne være til hjelp. Barnebortføring er straffbart i de fleste land, og Samka Dreshajs sak er et eksempel på at det internasjonale politisamarbeidet fungerer.

Utfordringen i arbeidet for å motvirke internasjonal barnebortføring er å få flest mulig land til å slutte seg til Haagkonvensjonen.