Skriftlig spørsmål fra Inger Lise Husøy (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:206 (1999-2000)
Innlevert: 17.02.2000
Sendt: 18.02.2000
Besvart: 23.02.2000 av helseminister Dagfinn Høybråten

Inger Lise Husøy (A)

Spørsmål

Inger Lise Husøy (A): Kvinne-barn-avdelingen på det nye Rikshospitalet skal etter planen starte driften før sommeren. Det kan se ut som at kapasiteten allerede er for liten i forhold til behovet. Hva vil statsråden gjøre med det?

Begrunnelse

Kontrollkomiten har vært på befaring i forbindelse med behandling av Riksrevisjonens rapporter. Det var påfallende små arealer avsatt til avdelingen for barn, særlig lokalitetene som var avsatt til for tidlig fødte barn og til overnatting og besøk av foreldre. Jeg reagerte både på hvor trangt det var og kapasiteten for antall kuvøsebarn man kan ha til behandling. Jeg finner dette særlig bekymringsfullt når vi i dag vet hvordan kuvøse-barn sendes fra sykehus til sykehus. Det er urovekkende om kapasiteten allerede er sprengt - før innflytting er startet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I dimensjoneringsgrunnlaget for arealer og senger i nytt Rikshospital på Gaustad i 1992, inngikk bruken av senger i årene 1988-1990. Alle tallene ble justert for 80% belegg.

For nyfødt intensivenheten ved Barneklinikken viste beregningene at det var behov for 22 senger i nytt Rikshospital. I løpet av tida etter stortingsvedtaket i 1992 om at nytt Rikshospital skulle ha 540 senger, har det blitt et økende press på nyfødt medisin intensivenheten. Avdelingen har i perioder hatt et stort overbelegg. Det er flere grunner til dette:

- Antall fødsler og antall levende fødte barn har økt med ca. 20 prosent de siste ti årene.
- Den medisinske utvikling har ledet til at barn som fødes med alvorlige misdannelser nå kan tilbys effektiv kirurgisk behandling og blir derfor pasienter i nyfødt intensivenheten. Antall barn som behandles med respirator økte med 20 prosent fra 1994 til 1998. Dødeligheten ved livstruende sykdom i denne pasientgruppa er halvert de siste ti årene og overlevelse i gruppa med 500-1000 gram fødselsvekt er i dag på 85-90 prosent.
- Arealnormene for hver enkelt seng i barneintensivenhetene har vært under kontinuerlig utvikling, og de normer som ble lagt til grunn ved prosjekteringen vil i dagens lys bli sett på som snaue.

Dette og det faktum at det er stor mangel på barneintensivsykepleiere gjør at nyfødte kuvøsebarn i perioder må overføres til andre sykehus for å få plass til enda sykere barn. Dette er en uholdbar situasjon. Jeg har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av kapasitets- og kompetansebehov i et samarbeid med de fylkeskommunale og regionale helsemyndigheter. I dette arbeidet har en identifisert tiltak som kan settes inn på kort og noe lengre sikt.

Til nå er det mangelen på intensivsykepleiere som har vært den største begrensning i å utnytte sengene ved barneintensivenhetene i Østlandsområdet. Dette har blant annet ført til at det nå til enhver tid er 6-7 intensivplasser som ikke er i bruk ved nyfødtavdelingen på Ullevål sykehus. Dette bidrar til ytterligere å øke presset på kapasiteten ved Rikshospitalet. Det må derfor satses på utdanning av nye sykepleiere, samt sikre videre- og etterutdanning av dem som i dag er barneintensivsykepleiere. Departementet vil stille 2 millioner kroner til disposisjon i 2000 for å starte opp et utdanningstilbud for sykepleiere fra høsten av. Dette tiltaket vil også være aktuelt for sentralsykehusene som også utgjør en betydelig ressurs for intensivbehandling av nyfødte. Det er imidlertid behov for å avklare nærmere hvilke pasientgrupper som kan behandles ved sentralsykehusene. Nå varierer dette fra fylke til fylke. Dette vil komme i forlengelsen av en pågående høring i alle landets fylkeskommuner av rapporter fra to arbeidsgrupper som har vurdert framtidig kapasitetsbehov og aktuelle tiltak innen intensivbehandling av nyfødte.

En gradvis utvidelse av sengekapasiteten vil være aktuelt når det er tilstrekkelig bemanning til å utnytte eksisterende kapasitet. Intensivbehandling av nyfødte vil bli også bli satt på dagsorden i de pågående drøftinger mellom Sosial- og helsedepartementet og Oslo kommune om funksjonsfordeling mellom Rikshospitalet og Ullevål sykehus når det gjelder region- og landsfunksjoner. Planer for framtidig dimensjonering, bemannings- og investeringsbehov må vurderes i lys av den samlede kapasiteten ved de to sykehus.

For Rikshospitalets del vil det etter innflytting i nytt bygg på Gaustad, bli en kontinuerlig prosess med å "finne" riktige dimensjoner for de ulike avdelinger. Ved en slik tilpassing må også arealer til pårørende til barn på sykehus bli vurdert.