Skriftlig spørsmål fra Gunnar Breimo (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:174 (1999-2000)
Innlevert: 02.02.2000
Sendt: 03.02.2000
Besvart: 10.02.2000 av kulturminister Åslaug Haga

Gunnar Breimo (A)

Spørsmål

Gunnar Breimo (A): Hvilke kostnader og hvilke problemer vil en stå ovenfor dersom NRK skulle utbygges slik at det ble mulig å ta inn NRK2 over hele landet og hvordan vurderer statsråden muligheten for at den urettferdigheten mange føler kan fjernes?

Begrunnelse

Som statsråden er kjent med har overføringen av programmer fra NRK1 til NRK2 skapt tildels sterke reaksjoner. Fra flere hold er kravet om redusert lisens for de som ikke får inn NRK2 reist. Det hevdes bl.a. at det ikke kan være riktig at at man må betale for en vare man ikke får. Det er ikke vanskelig å forstå at mange føler dagens ordning svært urettferdig. Flere politikere, også i Stortinget, har engasjert seg i saken.
Det synes klart at dette er i ferd med å bli et politisk spørsmål spesielt for distrikts-Norge. For at den politiske diskusjonen skal bli så reell og saklig som mulig er det nødvendig at departementet klarlegger en del faktiske forhold. Jeg tillater meg derfor å be om departementets redegjørelse for hvilke problemer av teknisk karakter vi vil stå overfor dersom tilbudet om NRK2 skulle utvides slik at kanalen kan tas inn over hele landet, og hvilke kostnader det vil være snakk om.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Som nevnt i mine svar i spørretimen til representanten Bastesen 19. januar og representanten Svendsen 2. februar i år, har utbyggingen av NRKTO skjedd i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Stortinget har forutsatt at NRKTO primært skal være en satellittkanal med en viss tilleggsdekning via bakkesendere. Dekningsgraden skal være minst 80 pst. NRKTOs dekningsgrad per i dag er ca. 85 pst., inkludert dekning via kabel og parabol. Da Stortinget behandlet saken om opprettelsen av NRKTO, ble det dessuten lagt til grunn at en full utbygging av bakkesendere ikke var forsvarlig av bl.a. økonomiske grunner.
Norkring AS - som eier sendernettet for kringkasting i Norge - opplyser at dersom man skal øke dekningen av NRKTO til 90 pst., vil det måtte bygges ut mer enn 100 nye sendere. Investeringene vil være ca. 45 mill. kroner. I tillegg kommer økte driftsutgifter. Kostnadene ved en økningen av dekningsgraden ut over 90 pst. vil være betydelige.
Ut fra dette kan det konstateres at en økning i NRKTOs dekningsgrad vil innebære betydelige merkostnader. Jeg legger imidlertid vel så stor vekt på de tekniske konsekvenser av en eventuell utbygging. De tekniske konsekvenser vil i første rekke være knyttet til muligheten til å bygge ut et bakkenett for digitalt fjernsyn. En utbygging av analoge bakkesendere ville redusere mulighetene for utbygging av et eventuelt digitalt bakkenett. Denne forutsetningen lå også til grunn for Stortingets vedtak om å opprette NRKTO.
Jeg vil også vise til at departementet i samarbeid med telemyndighetene på ny kartlegger hvilke ledige frekvenser som finnes til fjernsyn. Denne kartleggingen skjer på bakgrunn av Stortingets behandling av St. meld. nr. 46 (1998-99), Digitalt fjernsyn, der departementet ble bedt om å vurdere om det er mulig å frigjøre frekvenser slik at kapasiteten til digitalt bakkesendt fjernsyn kan økes. Stortinget ønsket å få utredet hvorvidt man ved en slik frigjøring av frekvenser kan tilby minst tre multipleksere ved en eventuell utbygging av et digitalt bakkesendt fjernsyn, dvs. én multiplekser mer enn det departementet foreslo. Det er for tidlig å si noe om utfallet av den kartlegging som nå foretas. Av denne grunn er det også for tidlig å si noe helt presist om hvilke konsekvenser det vil ha for muligheten for en digital utbygging, dersom ytterligere frekvensressurser skulle bli tildelt analog kringkasting. Det synes imidlertid klart, ut fra de data vi til nå har bygget på, at det ikke er mulig å øke distribusjonen av NRKTO i bakkenettet uten at dette på en uakseptabel måte begrenser vårt fremtidige handlingsrom.
Avslutningsvis vil jeg uttrykke forståelse for at enkelte kan oppfatte det som urimelig at NRKTO ikke har full geografisk dekning. Jeg vil imidlertid presisere at kringkastingslisensen ikke kan ses på som betaling for en vare, men som en avgift på innehav av en fjernsynsmottaker. Denne avgiften må betales uansett hvilke kanaler man mottar. Etableringen og driften av NRKTO har for øvrig skjedd uten økning i kringkastingsavgiften, i tråd med Stortingets forutsetning.