Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:187 (1999-2000) Innlevert: 07.02.2000 Sendt: 07.02.2000 Besvart: 11.02.2000 av finansminister Gudmund Restad
Jan Johnsen (H): I bladet Kapital av 18.12.98 kommer det frem at Lysebu Konferansesenter har momsfritak på servering. Det blir opplyst at rundt en tredjedel dreier seg om ideell virksomhet, mens den øvrige virksomheten er kommersiell. Dette er etter mitt skjønn en klar konkurransevridning overfor andre bedrifter i næringen. Hvis Lysebu skal subsidieres må det skje på annen måte enn ved momsfritak. Vil finansministeren ta et initiativ slik at det blir en lik konkurranse mellom bedriftene?
Gudmund Restad: Lysebu ble i 1947 gitt i gave til Danmark fra det norske folk. På midten av 1970- og tidlig på 1980-tallet ble registrerings- og avgiftsplikten for Lysebu vurdert. Etter det som den gang ble opplyst ble Lysebu drevet av Fondet for Dansk-Norsk samarbeid, som er et fond med ideelt formål. Virksomheten bestod i undervisning i norsk kultur for danske studenter, og oppholdet ble finansiert av fondets midler. Lysebu var også åpen for kurs- og møtevirksomhet for offentlige og private institusjoner i Norge. Undervisning er utenfor merverdiavgiftlovens (mval.) anvendelsesområde. Skolevirksomheten til Lysebu var derfor ikke avgiftspliktig. Etter en fortolkning av mval. § 13 annet ledd nr. 10 ble serveringen til de danske studentene også ansett å være utenfor avgiftsområdet. Etter denne bestemmelsen er servering i eller fra kafeer, restauranter, hoteller og lignende avgiftspliktig. Avgiftsplikten gjelder imidlertid bare serveringssteder hvor offentligheten har adgang eller servering rettet mot publikum. Dersom det bare er en "lukket" krets av personer, vil det ikke foreligge avgiftsplikt etter denne bestemmelse. Servering fra bedriftskantiner til ansatte, studentkantiner til studenter, eller skolekantine til elever er ikke avgiftspliktig. Slik virksomhet har da heller ikke fradragsrett for sine anskaffelser til denne virksomheten. Ovennevnte bestemmelse tolkes som nevnt slik at bevertning av kursdeltakere som ikke er en del av en "lukket" krets, er avgiftspliktig omsetning. Lysebu ble gitt avgiftsfritak i medhold av mval. § 70 for denne typen serveringsvirksomhet, dvs. servering til eksterne gjester. Ut fra de opplysninger som forelå på det aktuelle tidspunkt, synes det som om den kommersielle delen av virksomheten den gang var av underordnet betydning og at dette var utslagsgivende for at fritaket ble gitt. I forbindelse med avgiftsfritaket ble det uttrykkelig påpekt overfor Lysebu at en omlegging av virksomheten kunne medføre registrerings- og avgiftsplikt. Avgiftsfritaket innebar at Lysebu ikke ble registrert i avgiftsmanntallet. Etter opplysninger fra Oslo fylkesskattekontor er ikke institusjonen registrert pr. i dag. En følge av at Lysebu ikke er registrert, er at det som nevnt heller ikke gis fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten og at det ikke skal beregnes merverdiavgift av omsetningen. Finansdepartementet har ikke i ettertid vurdert Lysebus virksomhet i forhold til det fritaket som ble gitt. Jeg er imidlertid enig i at et av hovedprinsippene bak merverdiavgiftssystemet er at like tjenester skal behandles avgiftsmessig likt. På bakgrunn av spørsmålet som nå er stilt, vil Finansdepartementet be Skattedirektoratet om å se på forutsetningene som ble lagt til grunn og vurdere om det er grunnlag for å opprettholde fritaket.