Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:167 (1999-2000) Innlevert: 31.01.2000 Sendt: 31.01.2000 Besvart: 07.02.2000 av finansminister Gudmund Restad
Jan Johnsen (H): Som statsråden sikkert kjenner til så sliter Øglænd DBS i et tøft marked. Da vi står utenfor EU, blir DBS sykkelen pålagt samme tollbarriere til EU som sykler fra Østen, 15 pst. Dette fordi norske sykler har så stor andel komponenter fra Østen. I tillegg er det norske markedet mindre vernet av toll mot sykler fra Østen enn EUs marked, 3 pst.Ser statsråden en mulighet til å samordne tollen på dette området med EU, eller at dette tas opp ved rullering av EØS-avtalen?
Gudmund Restad: I spørsmålet er det vist til at Øglænd DBS AS blir pålagt en toll på 15 pst. ved eksport av sykler til EU. Ved import av sykler fra Østen til Norge påløper det en toll på 3 pst.Eksport av sykler til EU1. januar 1997 trådte det i kraft et system med felles opprinnelsesregler i de europeiske frihandelsavtalene, såkalt europeisk kumulasjon, som i dag omfatter 30 europeiske land. Ordningen innebærer blant annet at enhver innsatsvare (råvare eller komponent) fra kumulasjonsområdet kan anvendes i produksjon av ferdigvarer, uten at produsenten risikerer at ferdigvarene mister sin status som frihandelsvare ved videre eksport innenfor området. Dette betyr f. eks. at norske sykkelprodusenter kan bruke innsatsvarer med opprinnelse i eksempelvis øst-europeiske land som inngår i kumulasjonsområdet og deretter eksportere den ferdige sykkelen tollfritt til EU i henhold til EØS-avtalen eller til andre land vi har slik frihandelsavtale med.Dette forutsetter at innsatsvaren har opprinnelse innenfor det europeiske kumulasjonsområdet. Er ikke dette tilfelle, f. eks. dersom innsatsvarene kommer fra Asia slik som i Øglænd DBS AS' tilfelle, må bearbeidingskravene i opprinnelsesreglene være oppfylt for at ferdigvaren skal få status som frihandelsvare. For sykler er det et krav om at 40 pst. eller mer av eksportverdien må bestå av komponenter fra et land innenfor det europeiske kumulasjonsområdet for å oppnå preferansetollbehandling.Dagens opprinnelsesregler er et resultat av forhandlinger mellom landene som deltar i europeisk kumulasjon. Skal man endre kravene til bearbeiding, må dette skje ved enstemmighet landene imellom. Sannsynligheten for at Norge skal få gjennomslag for en liberalisering på dette området må i dag anses liten. Det vises bl.a. til at EU i dag har antidumpingtoll på sykler og sykkeldeler overfor enkelte tredjeland. Endres reglene slik at en større andel av ferdigvarens verdi kan ha sin opprinnelse utenfor kumulasjonsområdet, vil dette i større utstrekning åpne for tollfri import av tredjelandsmaterialer.Import av sykler til Norge fra ØstenSykler som innføres på ordinære betingelser (MFN-vilkår, Most Favoured Nation) fra andre WTO-land som Norge ikke har preferanseavtale med, har en tollsats på 3 pst. Denne tollsatsen er bundet i WTO som maksimal tollsats på sykler importert til Norge.I henhold til WTO-avtalen vil det under bestemte forutsetninger kunne iverksettes særlige handelstiltak, deriblant antidumpingtoll eller utjevningstoll. Ileggelse av antidumpingtoll forutsetter blant annet at det foreligger et tilfelle av dumping i det norske markedet, det vil si at produsenten selger varen vesentlig billigere her enn i eksportlandet. Videre kreves det at innførselen medfører skade for nasjonale produsenter eller hindrer etablering av slik produksjon. En vurdering om det fra norsk side bør ilegges antidumpingtoll, vil blant annet ta utgangspunkt i WTO-avtalens regler om antidumpingtiltak og de tilsvarende regler i tolltariffens innledende bestemmelser. Også andre forhold, som f. eks. handelspolitiske hensyn, vil være sentrale i en slik vurdering.I henhold til reglene må det foreligge en formell dumpingklage fra nasjonal industri for at offentlige undersøkelser skal iverksettes. Klagen må ledsages av nødvendig bevismateriale. Det vil i utgangspunktet påhvile klageren å sannsynliggjøre at det foreligger dumping, og at denne volder eller truer med å volde skade for innenlands næringsvirksomhet. Siste gang Norge benyttet seg av antidumpingtoll var i 1984, hvor det ble ilagt antidumpingtoll på sementimport fra det tidligere DDR.Når det gjelder utjevningstoll, er dette en type tiltak som forutsetter at vareeksporten er subsidiert av eksportlandet. Ileggelse av utjevningstoll forutsetter på samme måte som antidumpingtoll at myndighetene går fram etter til dels svært detaljerte regler om blant annet dokumentasjon, varsling og notifikasjon.Jeg kan for øvrig tilføye at det, etter initiativ fra ledelsen i DBS, ble avholdt møte med DBS sommeren 99. I møtet ble det gitt orientering om det foreliggende regelverket.