Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:140 (1999-2000) Innlevert: 13.01.2000 Sendt: 14.01.2000 Besvart: 21.01.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun
Bjørn Hernæs (H): De statlige reglene for skyssgodtgjørelse for skoleelever er, ifølge det fylkeskommunale foretaket Hedmark Trafikk, slik at det koster fylkeskommunen 25.000 kroner i årlige drosjeutgifter for en elev, i stedet for 5.000 i bilgodtgjørelsen til elevens foreldre. Det er Hamar Arbeiderblad som dokumenterer dette 13.1.2000.Vil statsråden sørge for at reglene blir tilpasset realitetenes verden, til beste for elevene, foreldrene og samfunnet?
Jon Lilletun: Elever i den videregående skolen har i mange år hatt lovfestet rett til gratis skoleskyss når de bor mer enn 6 km fra skolen. I 1994 vedtok Stortinget en presisering om at dersom ikke fylkeskommunen tilbyr gratis skyss, skal elevene ha full skyssgodtgjørelse. Den gangen stod disse reglene i velferdsloven. Bakgrunnen for lovendringen var en dom fra Eidsivating lagmannsrett, som slo fast at praksisen i enkelte fylkeskommuner med å kreve egenandel ved skyss, var i strid med loven. Stortingsflertallet la den gangen til grunn at kostnadene til skoleskyss for elever i den videregående skolen skulle dekkes av den enkelte fylkeskommune innenfor fastsatte rammer.Da velferdsloven ble opphevet, vedtok Stortinget i 1998 at lovreglene om gratis skyss og full skyssgodtgjørelse skulle legges inn i den nye opplæringsloven. Selv om opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 1999, var en ny lov, var altså reglene om skyss ikke nye, men bare en videreføring av de lovreglene vi hadde hatt i flere år.Lovreglene om full skyssgodtgjørelse har blitt tolket ulikt. En sak for domstolene og en avgjørelse tatt av Sivilombudsmannen illustrerer dette. En herredsrettsdom i Telemark slo fast at eleven i det konkrete tilfellet hadde rett til skyssgodtgjørelse beregnet etter drosjetakst. Dommen ble anket til lagmannsretten, men saken endte i forlik. I den andre saken konkluderte Sivilombudsmannen med at en elev har rett til å få dekket full skyssgodtgjørelse. Dersom fylkeskommunen ikke på annen måte oppfyller denne retten, skal eleven ha rett til å bruke egen bil. Utgangspunktet for beregningen av skyssgodtgjørelsen skal være de faktiske kostnadene ved bruk av egen bil. Etter en bred høring trådte ny forskrift i kraft fra 12. august 1999. Forskriften er en presisering innenfor lovretten til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse når elevene bor mer enn 6 km fra skolen. Etter forskriften er det fylkeskommunen som velger om den selv vil organisere gratis skyss for eleven eller gi full godtgjørelse for de utgiftene eleven får ved å sørge for egen skyss. Forskriften presiserer at full skyssgodtgjørelse innebærer at de nødvendige faktiske skyssutgiftene til eleven blir dekket. Den satsen som fylkeskommunen skal benytte for skyssgodtgjørelse ved bruk av privat bil, er i forskriften fastsatt lik den satsen en i 1997 fikk forskriftsfestet for dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling i folketrygdsammenheng. Satsen gjelder bare i de tilfellene fylkeskommunen ikke selv velger å stå for transporten. Elevene kan altså ikke kreve å få godtgjørelse i stedet for gratis skyss. Fylkeskommunen kan ikke pålegge foreldrene å sørge for skyss på de strekningene fylkeskommunen ikke har et transporttilbud. Dersom foreldrene ikke påtar seg å kjøre eleven til og fra skolen, kan det i enkelte tilfelle være nødvendig å bruke drosje. I disse tilfellene vil satsen for kjøring med privat bil ikke være tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav om full skyssgodtgjørelse.Jeg vil i denne forbindelse presisere at forskriften legger til grunn at valg av transportmiddel skal avklares med fylkeskommunen så snart som mulig etter at eleven har fått tildelt skoleplass. Det betyr både at eleven har en plikt til å melde behov for skyss, samtidig som fylkeskommunen har en plikt til å sørge for at skysspørsmålet blir avklart. Fylkeskommunen kan da vurdere å gi et skysstilbud på den aktuelle strekningen.