Skriftlig spørsmål fra Lars Arne Ryssdal (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:374 (1998-99)
Innlevert: 29.06.1999
Sendt: 29.06.1999
Besvart: 06.07.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Lars Arne Ryssdal (H)

Spørsmål

Lars Arne Ryssdal (H): Trafikken av oljefartøyer langs vestlandskysten har i takt med utvinning i Nordsjøen stadig økt de siste årene. Arbeidet med og ansvaret for oljevern er fordelt mellom en rekke ulike private og offentlige parter. I tillegg er arbeidet i stor grad desentralisert.
Hvordan vurderer statsråden et forslag om å bygge opp en regional base for sterkere beredskap mot oljeforurensing langs kysten?

Begrunnelse

Bergens Tidende har nylig kunnet melde om lekkasjer på rørledning mellom Kollsnes og Sture, og at det var svikt i rutiner som skulle oppdage og håndtere en slik lekkasje.

Dette understreker den bekymring som ulike kretser har hatt for at oljevernberedskapen langs kysten ikke er god nok til effektivt å hindre at en eventuell ulykke får alvorlige følger for kyst- og strandsonen.

Flere forhold gjør at det er grunn til å fokusere på dette viktige miljøspørsmålet:

1. Langs Norskekysten fins noe av den tyngste konsentrasjonen av oljevirksomhet til havs overhodet.
2. Ingen andre steder i Europa blir det transportert så mye olje i rørledninger og på skip som i området Mongstad og Sture i Hordaland. Forbi Fedje transporteres det ombord i stadig større tankskip 90 millioner råolje hvert år.
3. Værforholdene langs norskekysten kan være ekstreme.

Både innen oljebransjen og berørte lokale myndigheter i Hordaland har tatt til orde for at det som idag finnes av offentlige og private ressurser for oljevernet bør få en sterkere regional organisering for bedre samkjøring og effektivitet. På den måten kan en få organisert og dimensjonert oljevernet for effektivt å kunne bekjempe uhell offshore, i kyst/strandsonen og på land. En samlokalisering og samordning av dagens ressurser i stasjoner langs kysten vil bety en vesentlig økt beredskap
samtidig som kostnadene samlet kan reduseres betydelig. Sammen med den nasjonale hovedoljevernbasen i Horten vil en slik organisering møte de utfordringene som stadig økt aktivitet offshore og økende skipstrafikk med oljelaster langs Norskekysten representerer.

Undertegnede vil vise til at en samlet energi- og miljøkomite i Innst. S. nr. 152 (1993-94) mente "at oljevernet på Vestlandet bør styrkes utover det som er foreslått". Det er bl.a. utfra dette jeg spør om status for dette arbeidet, samt om problemstillingen knyttet til sterkere regional koordinering og kompetanseoppbygging.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Norsk beredskap mot akutt forurensning er basert på tre beredskapsnivåer. Privat virksomhet skal sørge for en nødvendig beredskap og selv iverksette tiltak overfor egne akutte utslipp. Den kommunale beredskapen skal ivareta mindre akutte utslipp innenfor kommunen som ikke dekkes av privat beredskap. Staten skal sørge for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat eller kommunal beredskap. Dette omfatter i praksis større akutte utslipp fra fartøyer, og utslipp hvor kilden er ukjent. Ved store akutte utslipp som ikke ivaretas av privat beredskap, skal staten sikre at private, kommunale og statlige ressurser utgjør et felles nasjonalt beredskapssystem.

Den kommunale beredskapen er organisert i 34 interkommunale beredskapsområder, hvor kommunene samarbeider om beredskapen innenfor sitt område. Det er utpekt verstkommuner i hvert område som skal ha et særlig ansvar for samordning.

Det er i dag etablert 15 statlige materielldepoter langs kysten. Av disse er 5 lokalisert på Vestlandet. Sammen med betydelige private og kommunale beredskapsressurser representerer dette den høyeste konsentrasjonen av beredskapsressurser i landet. SFT har etablert en egen beredskapsstasjon på Haakonsvern, samlokalisert med Kystvakten som er den viktigste bidragsyteren til statens sjøgående beredskap. Med bakgrunn i en samordningsavtale mellom staten og de største beredskapspliktige virksomhetene gjennomføres regelmessige samordningsøvelser med bruk av regionens samlede beredskapsressurser.

Det er etablert to større regionale beredskapsområder i Norge - Oslofjorden og Hordaland. Hensikten er å koordinere de totale beredskapsressursene i disse områdene. Øvelser avholdes årlig og alle beredskapsplaner er samordnet med hensikt på felles organisering og innsats.

For tiden pågår en styrking av den kystnære beredskapen bl.a. på Vestlandet ved at operatørselskapene i Nordsjøen etablerer en samordnet regional beredskap for kyst- og strandsonen i tilfeller der utslipp fra oljeinstallasjoner eller rørledninger truer kysten.

Som det fremgår av det som er sagt ovenfor har det skjedd en styrking av beredskapen på Vestlandet de senere år, og det arbeides kontinuerlig med sikte på å få til en optimal utnyttelse av de samlede beredskapsressursene i regionen.

Miljøvernmyndighetene arbeider for tiden også med en miljørisiko- og beredskapsanalyse der statens bidrag til den nasjonale beredskapen evalueres. I lys av dette arbeidet kan det være aktuelt å se på ytterligere muligheter for effektivisering og justeringer av beredskapen. Målet er at beredskapen til enhver tid skal være optimalt dimensjonert med hensyn til sannsynlighet for utslipp og de miljøkonsekvenser utslippene representerer.