Skriftlig spørsmål fra Jan Johnsen (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:297 (1998-99)
Innlevert: 25.05.1999
Sendt: 25.05.1999
Besvart: 03.06.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jan Johnsen (H)

Spørsmål

Jan Johnsen (H): Vil departementet vurdere endringer i folketrygdlovens § 8-28 om sykepengegrunnlaget for timelønnende arbeidstakere slik at den reelle arbeidsgiverperioden for endel arbeidstagere som arbeider to uker på og tre uker av offshore blir 16 dager, og ikke 5 uke, og mener departementet det på denne bakgrunn er grunnlag for å vurdere folketrygdlovens § 8-28 på ny?

Begrunnelse

Det ble i fjor høst vedtatt endringer i folketrygdlovens § 8-28 som vedrører beregningsgrunnlaget for sykepenger for timelønnede arbeidstakere med skiftende turnusperioder, f. eks. offshorearbeidere (jfr. Ot. prp. nr. 4 1998-99 og Innst. O. nr. 21 1998-99). Det ble vurdert som hensiktsmessig å gi mulighet for å beregne en dagsats for alle som ikke har fast månedslønn. For enkelte bedrifter tilknyttet offshore-industrien har dette slått uheldig ut: For en person som jobber offshore 2 uker og har fri 3 uker skal lønnen for disse to ukene gjenspeile hele femukersperioden. Når det gjelder sykepenger skal gjennomsnittsinntekten i en forutgående periode deles på antall arbeidsdager i den samme forutgående periode. Det betyr at for en person som arbeider offshore 14 dager skal det deles på 14 dager, mens lønnen gjenspeiler 5 uker. Konsekvensen er at bedriftene får en arbeidsgiverperiode som ikke er 16 dager, men 5 uker.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Sykepengeordningen som ble gjennomført i 1978 bygger bla på to viktige prinsipper: Sykepenger til arbeidstaker skal ytes med 100 % av inntektsgrunnlaget, se folketrygdlovens § 8-16, og arbeidsgiveren skal i arbeidsgiverperioden bare betale sykepenger for dager lønn skulle ha vært utbetalt, se § 8-18.

Reglene om fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden er gitt i ftl § 8-28. I arbeidsforhold med fast arbeidstid skal inntekten i de siste fire ukene legges til grunn til timelønnede, og inntekten i den siste måneden til månedslønnede. I et arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter skal et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker legges til grunn.

For arbeidstakere som i tiden forut for sykmelding har fulgt en fast skiftordning, vil sykepengegrunnlaget tilsvare lønnen i en eller flere forutgående skiftperioder.

Ftl § 8-28 ga tidligere imidlertid ikke anvisning på hvordan dagsatsen for sykepengene i arbeidsgiverperioden skulle beregnes. På bakgrunn av kjennelser avsagt av Ankenemda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har det imidlertid vært etablert en fast praksis om at sykepengegrunnlaget skulle deles med antall arbeidsdager i beregningsperioden. I arbeidsgiverperioden skulle arbeidsgiveren utbetale denne dagsats bare for dager det skulle ha vært utbetalt lønn.

Det er denne praksis som nå er presisert og lovfestet ved å tilføye et nytt fjerde ledd til § 8-28. Foranledningen til denne presiseringen var en byrettsdom av 31. mars 1998 som kom til et annet resultat. Dommen ble anket og staten ble frifunnet, fordi en enstemmig lagmannsrett var enig i statens lovfortolkning og praksis. Rettstilstanden for bedrifter tilknyttet offshore-industrien ble således ikke endret gjennom den foretatte lovfesting av beregningsregelen i ftl § 8-28 (se Ot. prp. Nr. 4 1998-99 og Inst. O. Nr. 21 1998-99).

Når det gjelder spørsmålet om gjeldende regler gir et rimelig resultat for bedrifter tilknyttet offshore-industrien vil jeg bemerke følgende:

Som anført tidligere skal arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden bare betale sykepenger for dager det skulle ha vært utbetalt lønn for. Dersom arbeidstakeren blir syk på slutten av en skiftperiode fortsetter arbeidsgiverperioden å løpe i den etterfølgende friperioden, og arbeidsgiverens ansvar for sykepenger begrenses da tilsvarende. En hel arbeidsgiverperiode kan bestå av 1 til 14 arbeidsdager offshore som arbeidsgiveren har ansvaret for å utbetale sykepenger for. Den økonomiske ekstrabelastningen for arbeidsgiveren vil derfor til en viss grad bli utlignet.

Dersom arbeidstakeren er sykmeldt utover arbeidsgiverperioden får hun/han rett til sykepenger fra folketrygden fom 17. dag. Sykepenger fra trygden beregnes som dagsats ved å dele sykepengegrunnlaget pr. år med 260 (5 dager pr uke ganger 52 uker). Dersom arbeidsgiveren gjennom en høy sykepengedagsats allerede har betalt lønn for hele eller deler av den etterfølgende sykmelding i friperioden, vil arbeidsgiveren kunne kreve arbeidstakerens sykepenger utbetalt til seg. Dette følger av folketrygdloven § 22-3. Ifølge denne bestemmelsen kan en arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt bla under sykdom, kreve å få ytelsen utbetalt til seg.

Jeg har forståelse for at anvendelsen av de generelle regler som gjelder for sykepenger kan fortone seg som komplisert og i enkelte tilfelle urimelig både for arbeidsgiverne og arbeidstakerne innen virksomheter med varierende og komprimerte arbeidsperioder. Dette er blitt tatt opp flere ganger spesielt i de første årene etter sykepengereformen i 1978 av både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner uten at departementet har funnet å kunne etterkomme kravet om å tilpasse regelverket til enhver tenkelig form for arbeidsforhold for å unngå mulige urimeligheter. Etter det jeg har forstått har de fleste skiftarbeidere nå månedslønn og er omfattet av tariffavtaler som regulerer dette også innen olje- og gassutvinning i rom sjø. Jeg mener at dette er en riktigere måte å nærme seg dette problemet på.