Skriftlig spørsmål fra Helene Falch Fladmark (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:284 (1998-99)
Innlevert: 14.05.1999
Sendt: 14.05.1999
Besvart: 21.05.1999 av finansminister Gudmund Restad

Helene Falch Fladmark (V)

Spørsmål

Helene Falch Fladmark (V): Dagens regelverk for folkeregistrering av studenter åpner ikke for at studentene kan velge å registrere seg på studiestedet. Dermed mister studentene muligheter til å benytte seg av enkelte velferdstilbud eller engasjere seg politisk på studiestedet. Vil finansministeren ta initiativ til at dette regelverket blir endret slik at den enkelte student kan velge hvorvidt vedkommende skal være folkeregistrert på studiestedet eller hjemstedet?

Begrunnelse

I henhold til Forskrift om folkeregistrering av 4. mars 1994 blir studenter folkeregistrert der de hadde sitt bosted før utdanningen ble påbegynt, så sant ikke spesielle forutsetninger er oppfylt. I henhold til gjeldende praksis kan man bare melde flytting til studiestedet dersom man både har skaffet seg selvstendig bolig, kun er hjemme på korte besøk til jul, påske og sommer, ikke tar feriejobb i hjemkommunen, er over 20 år eller er samboende.

Dagens regelverk fører til problemer for studenter som ønsker å være folkeregistert på studiestedet selv om ikke alle disse kravene er oppfylt. Studentene kan i mange år være forhindret fra å benytte seg av velferdsordninger på det stedet de tross alt bor, og de kan heller ikke engasjere seg politisk i studiekommunen/fylket.

Skattedirektoratet har i høringsuttalelse av 12. november 1996 foreslått at forskriftens § 2 nr. 5 ikke lenger gjøres gjeldende for de som har oppnådd myndighetsalder. Dermed vil studentene som hovedregel bli folkeregistrert på studiestedet. Ved denne løsningen vil studenter som ønsker en fortsatt tilknytning til hjemkommunen miste denne muligheten, samt muligheten for politisk engasjement på hjemstedet.
Studenter i dag er en mindre homogen gruppe enn tidligere, både aldersmessig og sosialt. I sammenheng med den nye kompetansereformen vil det bli enda større variasjoner innefor studentgruppen. Det er derfor viktig å legge opp til et regelverk som tar hensyn til studentenes ulike utgangspunkt og behov, både sosiale forhold, men også studentenes borgerrettigheter, bla retten til å stille til og delta i valg.

På bakgrunn av dette vil det være ønskelig å endre regelverket slik at studenten selv kan velge hvor vedkommende vil være registrert.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: I henhold til forskrift av 4. mars 1994 om folkeregistrering § 2 nr 5 er utgangspunktet at en enslig student regnes som bosatt i den kommune vedkommende hadde sitt bosted før utdanningen ble påbegynt. Unntak gjelder dersom forholdene forandrer seg slik at det blir naturlig å regne studenten for å være bosatt på studiestedet. Dette avgjøres ved en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor en rekke momenter inngår. Brytes tilknytningen til det tidligere bosted, regnes studenten for å være bosatt på oppholdsstedet.

Dersom studenten er gift, registrert som partner eller har barn, registreres vedkommende der det felles hjem ligger.

Dette innebærer at enslige studenter som opprettholder en viss kontakt med foreldrehjemmet, fortsatt blir bostedsregistrert der, selv om de skaffer seg egen bolig i studiekommunen og selv anser seg utflyttet fra foreldrehjemmet.

Disse særreglene omfatter ikke bare studenter i egentlig forstand, men alle enslige personer som oppholder seg i en annen kommune for å få undervisning. Det gjelder ingen aldersgrense oppad for registrering av disse i foreldrekommunen. Særreglene representerer et betydelig unntak fra hovedregelen om at enslige personer over 22 år anses bosatt i egen, selvstendig bolig der de har sin overveiende døgnhvile, og ikke i foreldrehjemmet (selv om de har god kontakt med dette fortsatt). Særreglene reiser en del praktiske problemer, bl a når studenten gradvis blir mer og mer yrkesaktiv i studiekommunen (ved siden av, og noen ganger til fortrengsel for studiene).

Særreglene gjelder i prinsippet ikke ved bestemmelse av skattemessig bosted. En lang rekke enslige studenter i de større byene skal derfor stå i folkeregisteret i foreldrekommunen, men i skattemanntallet i studiekommunen. De skal da skatte til studiekommunen av lønnsinntekter, renteinntekter mv, uten pendlerfradrag for besøksreiser til foreldrehjemmet. Slike ulike registreringsregler for enslige studenters folkeregister og skattested innebærer et avvik fra det hovedprinsipp vi i Norge ellers har lagt til grunn om mest mulig like registreringsregler for skattested og folkeregister. Praktiseringen av skattereglene er antakelig noe usikker på dette område, med den følge at de faktiske registreringsforskjeller trolig er noe mindre enn det korrekte etter regelverket.

De utilfredsstillende sider ved regelverket og praktiseringen av det er bakgrunnen for en revisjonsprosess som startet i Skattedirektoratet i 1996. Etter høring har direktoratet sendt sine forslag til Finansdepartementet. Forslagene går i retning av fjerning av særregler til fordel for registrering etter de alminnelige regler for unge pendlere og andre som ikke lengre har sin overveiende døgnhvile i foreldrehjemmet. Saken er nå under vurdering her.

Vurderingen kompliseres av at en mer omfattende omregistrering av ungdom under utdanning fra foreldrekommunene til utdanningskommunene ville lede til merkbare forskyvninger i registrert folketall og alderssammensetning i disse kommunene. Folketall og alderssammensetning er viktige kriterier for fordelingen av statens budsjettoverføringer til kommunene. Derfor må kommuneøkonomien trekkes inn i vurderingen, selv om dette strengt tatt ligger utenfor det registreringsfaglige tema. Et nært samarbeid med Kommunaldepartementet er nødvendig i saken.

Finansdepartementet har også regelverket om skattested for enslige pendlere til vurdering. Etter dagens regelverk, som stammer fra 1977, er matlagingsmulighetene i boligen på oppholdsstedet et nokså avgjørende kriterium for de fleste enslige over 22 år. Formålet med en revurdering er bl a å søke etter bedre kriterier for når skattestedet skal skifte fra oppvekstkommunen (foreldrehjemmet) til oppholdskommunen. Det vil være naturlig å vurdere situasjonen for både studerende ungdom og yrkesaktiv ungdom i denne forbindelse, bl a fordi også mange studenter har skattepliktige arbeidsinntekter (deltid, sesongarbeid mv) under studiene.

Det dreier seg således om omfattende og sammensatte vurderinger her i Finansdepartementet. Arbeidet med dette vil fortsatt ta noe tid. Jeg tar sikte på å legge resultatet av vurderingene frem for Stortinget.

Spørsmålsstillerens forslag om å gjøre registreringsstedet valgfritt for studenter som både har bolig i studiekommunen og fortsatt kontakt med foreldrehjemmet, kan være problematisk. Det kan reises innvendinger mot en valgfri registrering, særlig fordi det i utgangspunktet bør være de faktiske forhold som bestemmer hvor en person i Norge skal anses bosatt i forvaltningsmessig henseende, ikke vurdering ut fra hensiktsmessighet, foretatt av den enkelte. Objektive kriterier er normalt å foretrekke, selv om de ikke kan ta hensyn til alle mulige variasjoner i måten å innrette sitt liv og sitt boforhold på. Først må en i alle fall se hvor langt det er mulig å komme med objektive kriterier i en reformprosess. Den endelige vurdering bør derfor skje som ledd i denne prosessen som nevnt.