Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:233 (1998-99) Innlevert: 26.03.1999 Sendt: 29.03.1999 Besvart: 08.04.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland
Jon Olav Alstad (A): Situasjonen ved flere familievernkontor er preget av lange ventelister, inntaksbegrensninger og inntaksstopp. Dette skyldes bl.a. en prioritering av nye kontor med en reell nedgang i bevilgningene til eksisterende kontor som resultat. Vurderer regjeringen å endre denne situasjonen, bl.a. ved å endre kriteriene for bevilgninger slik at tjenesten blir styrket der den ut fra sosiale forhold trenger det mest?
Valgerd Svarstad Haugland: Stortinget vedtok ny forvaltningsordning for familievernkontorene våren 1997 etter forslag fra daværende arbeiderpartiregjering. KrF, Sp og Høyre, som utgjorde mindretallet i denne saken, gikk inn for statlig forvaltning med den begrunnelse at dette best kunne ivareta målet om et mest mulig likt tilbud til befolkningen uavhengig av bostedsfylke. Mindretallet mente også at statlig forvaltning gir best muligheter for en nasjonal prioritering i et familiepolitisk helhetsperspektiv. Stortingsflertallet, som besto av Ap og SV, vedtok fylkeskommunal forvaltning, bl a med den begrunnelse at fylkesnivået har oversikten, kompetansen og den nødvendige muligheten til samordning og helhetssyn, slik at familievernet kan bli en del av fylkenes familiepolitikk, helse- og sosialplaner. Familievernet er fra 1. januar 1998 en lovfestet fylkeskommunal tjeneste. Lov om familievernkontorer pålegger fylkeskommunen ansvaret for å planlegge, organisere og dimensjonere tjenesten på en forsvarlig måte. Statstilskuddet til drift av familievernkontorer er opprettholdt som et øremerket tilskudd som fordeles mellom fylkeskommunene. Denne regjeringen har videreført den fordelingen av statstilskuddet som regjeringen Jagland hadde lagt opp til i sitt budsjettforslag for 1998. Fordelingen innebærer at den enkelte fylkeskommune får like mye til familievernet som familievernkontorene i fylket tidligere fikk fra staten og kommunene til sammen. Dette er gjort for at fordelingen skal være mest mulig forutsigbar for fylkeskommunene. Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 1998 en tilleggsbevilgning til familievernet på 2 mill kroner. Stortingsflertallet, som omfattet Arbeiderpartiet, nedstemte forslaget.Det er ikke riktig at nye kontorer prioriteres på bekostning av eksisterende. Det ble utarbeidet en statlig utbyggingsplan for familievernet som ble gjennomført i perioden 1992 - 95. Det ble da etablert 12 nye familievernkontorer med sikte på økt tilgjengelighet til tjenesten over hele landet. Seinere er det ikke etablert nye kontorer med statlig tilskudd. Akershus fylkeskommune har imidlertid selv finansiert etablering av ett nytt kontor. Jeg mener det er viktig at vi tar den vedtatte forvaltningsordningen på alvor. Det er fylkeskommunene og ikke departementet som er pålagt ansvaret for å vurdere om familieverntjenesten i det enkelte fylke har et forsvarlig nivå eller om det er behov for endringer. Som varslet i budsjettproposisjonen for 1999 vurderer departementet å endre fordelingen av statstilskuddet mellom fylkeskommunene, slik at tilskuddet i større grad fordeles etter objektive kriterier - folketall, areal mv. Dette vil gi fylkeskommunene mer like vilkår for forvaltning av tjenesten.