Kristin Krohn Devold (H): Etter at ordningen med fast politivakthold ved Oslo legevakt i helgene opphørte i 1998 lovte politiet for fremtiden å gi raskest mulig bistand fra uniformert bilpatrulje, jfr. spørretimespørsmål fra Bjørn Hernæs 1. april 1998. På tross av dette opplevde Legevakten først å bli avvist da de bad om bistand 27. november 1998, før de fikk nødvendig bistand etter flere timers press. Hva vil statsråden gjøre for å sikre Oslo Legevakt nødvendig bistand slik at Legevakten kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte?
Begrunnelse
Oslo Legevakt har i mange år hatt en ordning med fast politivakt deler av døgnet i helgene for å opprettholde ro og orden. Fra og med 30. mars 1998 besluttet Oslo Politi å avslutte dette vaktholdet av økonomiske grunner. I brev til Ullevål sykehus - som har ansvaret for Legevakten - skriver imidlertid Oslo Politi bl. a. følgende: "Vi vil for fremtiden forsøke å løse oppdragene ved "Legevakten" i helgene med raskest mulig bistand fra uniformerte patruljer, på linje med ukens øvrige dager."
Fredag 27. november 1998 oppstod det en vanskelig situasjon ved Legevakten. En lege møtte frem med en pasient som var i psykisk ubalanse. Pasienten har en rekke anmeldelser bak seg og var kjent for å ha lett adgang til våpen. Tidligere på dagen hadde pasienten truet med å skyte sin kjæreste og seg selv. Pasienten trengte psykiatrisk undersøkelse, men før man kunne gå i gang med undersøkelsen var det avgjørende å få avklaret om pasienten var bevæpnet.
Legevakten bad da om nødvendig assistanse fra politiet, men ble avvist med formelle, juriske begrunnelser. Dette gjentar seg ved flere henvendelser og først etter at klinikksjefen er tilkalt hjemmefra og gjennom flere telefonhenvendelser forlanger bistand, kommer to polititjenestemenn og foretar den nødvendige ransakingen.
Politibistand ved Legevakten er viktig både for å sikre ro og trygghet for personalet og andre pasienter og for å gi Legevakten mulighet til å utføre de oppgaver den er satt til.