Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:161 (1998-99) Innlevert: 15.02.1999 Sendt: 15.02.1999 Besvart: 19.02.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland
Grethe G. Fossum (A): Da kontantstøtten ble innført 1.8.98 lovet statsråden at evalueringen av ordningen skulle starte umiddelbart. Hvilke undersøkelser av konsekvensen med innføring av kontantstøtten er igangsatt, hvilke forskningsinstitutter blir brukt, hva slags mandat har de fått og når forventes det å foreligge noen resultat?
Valgerd Svarstad Haugland: Allerede under den debatten som gikk forut for innføringen av kontantstøtten og under arbeidet med Stortingsdokumentene i fjor vår, ble det klart at kunnskapen i detalj om hvordan omsorgen for barna under tre år ble organisert i familiene var for mangelfull til at alle spørsmål og påstander om positive og negative konsekvenser av en reform kunne bli tilfredstillende besvart. Som tidligere gjort rede for gjennomførte derfor Statistisk Sentralbyrå på oppdrag av Barne- og familiedepartementet en undersøkelse om hvordan familier med barn under skolealder ordnet arbeidstilknytning og barneomsorg våren 1998 - før kontantstøtten. Undersøkelsen er dokumentert i SSB notat 98/61 og har gitt verdifullt materiale som nå er tilgjengelig for forskere og utredere. Denne undersøkelsen vil bli fulgt opp med en tilsvarende kartlegging våren 1999 hvor de samme foreldrene vil bli spurt hvordan de innretter seg etter kontantstøttereformen. Materialet fra denne undersøkelsen vil bli tilgjengelig i høsten 1999 og sammenfattes i en rapport fra SSB. Sammen vil disse datasettene være et meget godt grunnlag for videre analyser. Forskere fra NOVA er allerede i gang med analyser av det første datasettet og vil komme med en prosjektrapport i løpet av våren. Det er også gitt tilsagn om støtte til et to-årig prosjekt ved samme forskningsinstitutt som skal sammenligne den finske og den norske kontantstøtteordningen. De to datasettene gir råmateriale til ytterligere analyser med fokus på hvordan familiene innretter seg etter gjennomføringen av reformen, og vi håper dette kan danne grunnlaget for stor forskerinteresse i tiden framover. Høsten viste at det kom uvanlig mange artikler fra forskere og utredere om kontantstøtten i forhold til det som er vanlig i forbindelse med velferdsreformer.Departementet samarbeider med RTV for i løpet av våren å kunne framskaffe god løpende statistikk over bruken av kontantstøtte. Den vil kunne fortelle om hvor mange barn som til enhver tid får hel eller delvis kontantstøtte og distriktsvise variasjoner. Etterhvert vil vi også kunne få verdifull informasjon som hvor lenge familien bruker kontantstøtten, barnas gjennomsnittlige alder og utviklingen av bruken over tid. Videre er AsplanViak i gang med en kartlegging av kommunenes planer for videre barnehageutbygging slik de ser ut våren -99. Supplert med den løpende barnehagestatistikken vil dette kunne gi et bilde av hvordan barnehagesektoren har tilpasset seg reformen så langt. Resultatene av denne kartleggingen ventes til våren. Samtidig satte debatten om kontantstøtte fokus på mange problemstillinger som disse datakildene ikke umiddelbart gir svaret på. I stortingsproposisjonen ble disse omtalt spesielt i kapitlene 5 og 7 om henholdsvis "Barnehagene i kombinasjon med kontantstøtte" og "Ulike konsekvenser av å innføre kontantstøtte", og det ble lovt å komme tilbake med mer kunnskap også om konsekvenser på disse områdene. Det dreier seg bl.a. om problemstillinger som virkningen for barnehagene og barneomsorgen mer generelt, konsekvensene for arbeidsmarkedet, for kvinnenes stilling i arbeidslivet, likestilling i familien og utviklingen når det gjelder spesielle barnegruppers behov for barneomsorg.For også å sikre bred forskningsbasert kunnskap også på disse områdene har departementet kontaktet Norges Forskningsråd. Et seminar Forskningsrådet arrangerte på høstparten viste stor interesse for kontantstøtten som forskningstema både i universitetsmiljøene og i forskningsinstitusjonene. Der kom det også opp nye interessante problemstillinger som f.eks. samvirke mellom offentlig/privat barneomsorg, innvirkning på demografiske forhold, fordelingsrettferdighet mellom generasjonene og utviklingen over tid i normer og ideologiske holdninger knyttet til småbarnsomsorgen.Forskningsrådet vil få stilt midler til rådighet for spesielt å følge opp reformen i forbindelse med programsatsningen "Velferd, familie og oppvekst" som starter i vår. I denne forbindelse må det advares mot å ha et for kort tidsperspektiv på kunnskapsinnhenting. Det vil alltid ta noe tid både for folk å tilpasse seg og for observatørene å se endringene. Hvordan man tar omsorg for småbarna og ikke minst hvilke konsekvenser organiseringen og kvaliteten på denne omsorgen har, vil gi ringvirkninger i mange år framover.Helt til slutt kan nevnes at Statens Informasjonstjeneste er i gang med et prosjekt for å evaluere informasjonen som ble gitt i forbindelse med innføringen av reformen.