Skriftlig spørsmål fra Grethe G. Fossum (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:149 (1998-99)
Innlevert: 04.02.1999
Sendt: 05.02.1999
Besvart: 19.02.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Grethe G. Fossum (A)

Spørsmål

Grethe G. Fossum (A): En kosovoalbansk småbarnsfamilie fikk ikke adgang til å søke asyl i Norge, men ble avvist av en politikontroll i Oslo mandag 1.2.1999. Retten til å søke asyl er hjemlet både i utlendingsloven og Menneskerettighetserklæringen.
Hva vil justisministeren gjøre for at denne familien skal få lov til å søke asyl i Norge, og hvordan vil statsråden sørge for at asylsøkeres rettigheter blir ivaretatt så slike situasjoner unngås i framtida?

Begrunnelse

Borgere av Den Føderale Republikken Jugoslavia - HAXHOSAJ, Ilidajet og Hamid - med tre barn.

Ovennevnte kosovoalbanere ankom Norge 01.02.99 med ferje fra Kiel i den hensikt å søke asyl. Ved ankomst til norsk grensekontroll på Hjortneskaia, ble familien bortvist til Tyskland og uttransportert umiddelbart med henvisning til at de ikke hadde reisedokumenter.

Oslo Politikammer har opplyst at familien ved ankomst ikke søkte asyl i Norge. Jeg stiller spørsmål ved at man velger å legge en slik tolkning til grunn, all den tid den kosovoalbanske familien hadde reist fra det tidligere Jugoslavia for å søke asyl i Norge. Etter det jeg har fått opplyst forlot familien Bosnia-Hercegovina for fire dager siden med den intensjon å ta seg til Norge og søke asyl.

Videre kan bemerkes at Ilidajet Hoxhosaj har nær familie i Norge, og dermed har et rimelig krav på å få sin søknad om asyl behandlet her, jmf. utl.
§ 17 annet ledd, samt Rundskriv G 4/98, uavhengig av om hun og familien har hatt et kortvarig opphold i Tyskland.
Jeg ønsker for øvrig på prinsipielt grunnlag å fremheve det såkalte en-route-prinsippet, i det familien under flukten fra Kosovo har hatt Norge som mål, og har hatt til hensikt å søke asyl her.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Etter utlendingsloven § 27 kan politiet bortvise en utlending når vedkommende ved innreisen ikke viser gyldig reisedokument eller visum når dette er nødvendig. Politiet kan imidlertid ikke treffe vedtak om bortvisning i de saker der utlendingen påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vedkommende ønsker beskyttelse. I slike tilfeller skal saken oversendes Utlendingsdirektoratet for behandling og avgjørelse. Den aktuelle saken dreier seg om hvorvidt det var hjemmel for politiet til å bortvise den kosovoalbanske familien til Tyskland. Det sentrale spørsmålet er om familien overfor politiet har påberopt seg å være flyktninger eller gitt opplysninger som tydet på at de ønsket beskyttelse i Norge, slik at saken eventuelt skulle vært oversendt Utlendingsdirektoratet for behandling og avgjørelse.

Politiets vedtak om bortvisning av familien er påklaget til Utlendingsdirektoratet, idet direktoratet er klageinstans i saker der politiet har truffet vedtak om bortvisning. Det er derfor opp til direktoratet å avgjøre om politiet hadde hjemmel for å bortvise familien. Direktoratet kan prøve alle sider av saken i forbindelse med behandlingen av klagen, herunder spørsmålet om politiet utfra omstendighetene kunne legge til grunn at familien ikke gav utrykk for et ønske om beskyttelse i Norge.

All den tid klagen ikke er behandlet i Utlendingsdirektoratet, finner jeg det ikke riktig her og nå å ta stilling til om politiets vedtak om bortvisning var riktig eller ikke. Dette må direktoratet avgjøre i forbindelse med sin behandling av klagen.

Dersom direktoratet finner at politiet ikke kunne treffe vedtak om bortvisning av familien, vil bortvisningsvedtaket bli opphevet. Familien vil da eventuelt kunne komme tilbake til Norge. En eventuell søknad om asyl fra familien vil da bli behandlet i samsvar med gjeldende regler og praksis. En eventuell omgjøring av politiets vedtak i denne saken vil selvsagt også innebære at det må vurderes om det er grunnlag for en nærmere gjennomgang av bl a politiets rutiner i forbindelse med denne type saker.

Avslutningsvis finner jeg det ellers riktig å påpeke at de opplysninger som bl a fremkommer i pressen om denne saken, på enkelte punkter ikke samsvarer med de opplysninger som Oslo politidistrikt har gitt og som igjen dannet grunnlaget for deres beslutning om å bortvise familien. Det er bl.a. opplyst fra politiet at familien ankom uten reisedokumenter, at ingen i familien ga noen opplysninger om at de hadde slektninger i Norge og at ingen møtte opp ved ankomst og etterspurte familien. Politiet opplyser videre at familien ble underrettet om sine rettigheter i forbindelse med bortvisningen og om adgangen til å søke asyl, og at all kommunikasjon mellom politiet og familien skjedde ved hjelp av albansktalende tolk.