Skriftlig spørsmål fra Erling Folkvord (RV) til justisministeren

Dokument nr. 15:98 (1996-97)
Innlevert: 14.03.1997
Sendt: 17.03.1997
Besvart: 25.03.1997 av justisminister Gerd-Liv Valla

Erling Folkvord (RV)

Spørsmål

Erling Folkvord (RV): "Eg viser til §52 i foretningsordenen og ber om at følgjande spørsmål med grunngiving blir sendt over til justisministeren for å få eit skriftleg svar:
1. mars gjennomførte Oslo-politiet ei omfattande filming av dei rundt 400 personane som deltok i ein demonstrasjon mot forsøket på å etablere ein tilhaldsplass for nazistar på Alnabru. Politiet hadde rigga opp ei sluse som alle måtte passere før dei kom fram til nazilokalet. Demonstrasjonsdeltakarane måtte passere ein og ein, eventuelt to og to på 1,5 - 2 meters avstand frå ein polititenestemann med video-kamera. Ein uniformert politimann stadfesta at mannen med kamera var ein kollega. Politiet kunne på denne måten sikre seg portrettfoto av dei som deltok i demonstrasjonen. Eg ber om å få justisministerens syn på bruk av denne politimetoden og bruk av film og kopiar etter demonstrasjonen og i den samanheng justisministerens syn på om politiet skal bygge seg opp eit fotoarkiv av personar som deltar i politiske demonstrasjonar."
Grunngjeving:
Det som skjedde i dette tilfellet er ein type "førebyggjande" etterforskning som ikkje har vori almennt godtatt i Norge. Dvs. at politiet skaffar seg foto av personar som ikkje gjer noko ulovleg, men som politiet frykter skal gjere noko ulovleg på eit seinare tidspunkt. Det går sikkert an for politiet å argumentere for at ein slik fare var tilstades, ettersom det var ein liknande demonstrasjon på same stad ved eit tidlegare høve og fordi det den gongen var eit mindretal av demonstrasjonsdeltakarane som gjennomførte hærverk på ei bygning. Men problemstillinga denne gongen er at det ikkje skjedde noko som var ulovleg 1. mars. Likevel sikra politiet seg eit omfattande film- og portrettmateriale. Dette materialet kan kun brukast til å byggje opp fotoarkiv - eller byggje ut dei arkiva som ulike avdelingar i politiet frå før har av fotos - av politiske aktive personar.
Derfor er det viktig å få eit klart svar frå justisministeren både om kva som har skjedd med råfilm og kopiar av enkeltportrett etter demonstrasjonen 1. mars og korleis justisministeren meiner at politiet skal gå fram i liknande situasjonar i framtida. Denne typen systematisk portrettfotografering av personar som oppheld seg på offentlig stad i lovleg, politisk ærend, utan først å be om samtykke til slik fotografering, er eit sterkt inngrep mot dei personane det gjeld. Når det er politiet som gjer dette, og det er mulighet for at fotos blir arkivert hos politiet for seinare bruk i påkomande tilfelle, blir situasjonen langt alvorlegare.
Ettersom det er vel kjend at POT gjennom fleire tiår har bygd opp omfattande personarkiv, og ettersom det er like kjend at det er eit tett samarbeid mellom POT og andre deler av politiet, så bør statsråden gi klare svar som gjeld for denne typen fotografering frå politiet si side.

Begrunnelse

Gerd-Liv Valla (A)

Svar

Gerd-Liv Valla: Jeg har innhentet informasjon fra politimesteren i Oslo og kan opplyse:
I forbindelse med tidligere demonstrasjon på Alnabru den 01.02.1997 ble det bl.a. gjort skadeverk mot bygning. Det var kjent for politiet at det skulle avholdes ny demonstrasjon i samme området 01.03.1997. Ut fra erfaringene fra den første demonstrasjonen fant politiet det nødvendig iverksette tiltak for opprettholde den alminnelige ro og orden samt avverge lovbrudd. Ut fra tidligere erfaringer fant man det også viktig søke sikre bevis i tilfelle lovovertredelser.
Etter politilovens §7 kan politiet treffe regulerende tiltak når det foreligger fare for bl.a. ordensforstyrrelser, bl.a. regulere ferdsel og ta farlige gjenstander i forvaring. I det foreliggende tilfelle skjedde dette ved at deltakerne i demonstrasjonen måtte passere en "sluse" bemannet av politiet. Iflg. opplysninger fra Oslo politikammer førte dette til at en del av deltakerne kastet fra seg stokker, kjepper, tomflasker m.m. Etter det opplyste anser jeg tiltaket hensiktsmessig for forebygge en alvorlig utvikling.
Det ble videre foretatt video-opptak av personer som passerte "slusen". Dette ble gjennomført av personell som var lett identifiserbare som polititjenestemenn. Hensikten med dette tiltaket var sikre identifisering dersom enkelte skulle begå straffbare handlinger i ly av demonstrasjonen.
Det er ikke noen lovbestemmelser som regulerer det å foreta denne type video-opptak. Det understrekes imidlertid at det ikke er ulovlig gjøre opptak av menneskeansamlinger eller enkeltpersoner dersom dette gjøres åpenlyst som i dette tilfellet.
Oslo politikammer vil ikke foreta registrering eller bearbeiding av video-materialet for opprette "fotoarkiv" over personer som deltar i demonstrasjoner.
Det er opplyst at Oslo politikammer fortsatt vurderer spørsmål om eventuelle straffesaker. Politiet vil slette opptakene når de er vurdert ikke ha noen bevismessig verdi eller de har vært benyttet som bevis i eventuell straffesak. Den bevismessige vurdering tilligger påtalemyndigheten og er således utenfor Justisministerens myndighetsområde.
Kopi: Politimesteren i Oslo