Skriftlig spørsmål fra Anne Enger (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:85 (1996-97)
Innlevert: 20.02.1997
Sendt: 21.02.1997
Besvart: 28.02.1997 av samferdselsminister Sissel Rønbeck

Anne Enger (Sp)

Spørsmål

Anne Enger (Sp): "Jeg vil ta opp følgende problemfelt knyttet til miljø- og helseproblemer ved utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen:
"Hva vil bli gjort for å sikre faste flytrasèer? Hva vil bli gjort for å stimulere omleggingen til støysvake fly? Hva vil bli gjort for å redusere antall nattflyginger? Hva vil bli gjort for å verne grunnvannsreservene?"

Begrunnelse

Det er under stortingsbehandlingene av spørsmål knyttet til Gardermoutbyggingen blitt understreket at helse- og miljøhensyn må ivaretas, jf. Innst S. nr 1 (1991-92) og Innst. S. nr 58 (1995-96). Idag er det svært stor bekymring i lokalområdet for konsekvensene av Gardermoutbyggingen. Den lokale helsesjefen og kommunelegen i Nannestad har sagt opp sin stilling pga det han opplever som mangel på lydhørhet i forhold til lokalbefolkningens helsesituasjon (Romerikes blad 11.02).
1) Støyproblemer
I følge Luftfartsverkets forslag til forskrifter om flytrasèer vil den nye hovedflyplassen på Gardermoen i år 2000 ha ca. 610 flybevegelser pr døgn, raskt stigende til ca 745 flybevegelser pr døgn i år 2010. Flystøy vil derfor bli et stort problem for innbyggerne i området.
Luftfartsverkets forskrifter om flytrasèer som nå ligger ute til høring, åpner for fravikelse fra faste flytrasèer over en viss støykritisk flyhøyde. Denne høyden er for flere flytyper satt svært lavt. Dette innebærer at prinsippet om faste flytrasèer oppgis. Forskriftenes åpning for fleksibel banebruk i økende omfang i det første tiåret etter at flyplassen tas i bruk innebærer en tilsvarende svekkelse av prinsippet om faste flytrasèer.
2) Nattflyging
Nattflyging er et spesielt problem. Fornebu lufthavn er i dag stengt for ordinær lufttrafikk om natten. Dette er vanlig på en rekke flyplasser også internasjonalt. Unntak fra en slik ordning skal naturligvis gjelde for ambulanse fly og annen nødtrafikk, forsinkede og omdirigerte fly samt postflyginger.
Beregningene på antall nattflyginger fra Gardermoen har økt for hver gang denne saken har vært oppe. St prp. nr 90 beregnet antall flybevegelser om natten (2300-0600) til 5-10. På bakgrunn av et økt anslag på antall nattflyginger til inntil 15 nattflyginger ble denne saken tatt opp i Stortinget høsten 1996. Nye beregninger gir et anslag på 23 nattflyginger innen få år. Dette er en dramatisk økning og på denne bakgrunn bør saken prinsipielt sett bli forelagt Stortinget på nytt.
3) Grunnvannsreservoar
Den nye hovedflyplassen er lagt over et av landets største grunnvannsreservoar. Opprinnelig plan gikk ut på å sikre grunnvannet med en membran under hele flyplassen. Slik skulle avløpsvann samles opp. Det var også planlagt en resirkuleringsordning for avisningsvæske. Slik ville mengden av kjemikaliebruk bli redusert. Dagens sikring av grunnvannet med kun et jordrenseanlegg er ikke tilfredsstillende. Gardermoen flyplass bør i tillegg ta i bruk ordninger som kan minske kjemikaliebruken.

Sissel Rønbeck (A)

Svar

Sissel Rønbeck: Det vises til Deres brev av 21.2.1997 vedlagt 4 spørsmål fra stortingsrepresentant Anne Enger Lahnstein knyttet til ulike side ved utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen.
1. Generelt om flytrasèer mv
Luftfartsverket har utarbeidet utkast til forskrift om inn- og utflygingstrasèer for Gardermoen. Forskriftsutkastet regulerer også nattflyging og bruk av støysvake fly. I arbeidet med å utforme forskriften er det lagt stor vekt på at færrest mulig mennesker skal bli plaget av støy. Luftfartsverket har utarbeidet forskriftsutkastet etter en omfattende utredningsprosess og har i den forbindelse samarbeidet med en bredt sammensatt referansegruppe hvor bl a helsepersonell har deltatt.
Myndighetenes retningslinjer for planlegging og utbygging av flyplassen har dannet utgangspunkt for forskriftsarbeidet. Trasèforslaget er videre basert på nasjonale og internasjonale sikkerhetsbestemmelser. Innenfor de gitte sikkerhetsrammer, har siktemålet vært å ivareta hensynet til støybelastningen, samtidig med hensynet til luftromskapasitet i andre land, utslipp til luft og flyselskapenes driftsøkonomi.
Forskriftsutkastet er nå på høring. Når høringsfristen er ute, vil Luftfartsverket gjennomgå høringsuttalelsene og på dette grunnlag legge fram et utkast for Samferdselsdepartementet, som etter planen forventes å vedta forskriften i løpet av våren -97. Arbeidet med trasèene og støyforebyggende regler på Gardermoen er således ennå ikke avsluttet.
Til orientering opplyses at det i dag bor ca 49000 mennesker innenfor støysonene rundt Fornebu og ca 1300 innenfor støysonene rundt Gardermoen. I år 2000 er det ventet at ca 2500 mennesker vil bo innenfor støysonene på Gardermoen. Dette antallet ventes å bli redusert til ca 1600 når alle kapittel 2-fly er faset ut i 2003. Tallet er forventet å reduseres ytterligere til ca 1100 fram mot år 2020 til tross for trafikkveksten, pga bruk av støysvake fly.
I dag er 15 700 personer sterkt forstyrret av flystøy ved Fornebu. Ved Gardermoen vil dette tallet være 320 i år 2000 og synke til 150 personer i år 2020.
2.Hva blir gjort for å sikre faste flytrasèer?
Prinsippet om "faste flytrasèer" i den forstand at et fly følger faste trasèer gjennom hele sin flyging, er ikke gjennomført noe sted i verden. Men i utkast til forskrift er foreslått faste inn- og utflygingstrasèer. Bruk av støykritisk flygehøyde er det vanligste prinsipp for å minimalisere støyulempene nær flyplassen. De foreslåtte støykritiske flygehøydene på Gardermoen er høye i internasjonal sammenheng, og de er også høyere enn på noen annen norsk flyplass.
Forskriftsutkastets forslag til støykritisk flygehøyde vil innebære at trasèene må følges absolutt til en høyde hvor støyeffekten på bakken fullt ut tilfredsstiller Miljøverndepartementets krav ihht beregnede støysoner.
3.Hva vil bli gjort for å stimulere til omleggingen til støysvake fly ?
Utkastet til forskrift har flere bestemmelser som regulerer bruken av ulike typer fly. De mest støysterke flyene som har lov å operere i dag (de såkalte kapittel 2-flyene), vil i samsvar med internasjonale avtaler være helt borte fra norske flyplasser i april 2002. Jeg gjør også oppmerksom på at det internasjonalt arbeides med strengere regler for de mest støysvake flyene vi har i dag (de såkalte kapittel 3-flyene). Norge deltar aktivt i arbeidet.
I utkastet til forskrift er foreslått bestemmelser som:
- Forbyr bruken av kapittel 2-fly mellom kl 1800 og kl 0800. (Totalforbud etter april 2002).
- Setter skjerpede støykrav i forhold til sertifiseringskravene til kapittel 3-fly, for fly som skal trafikkere mellom kl 2400 og kl 0600, og til fly som kan benytte fleksibel banebruk. En kjenner ikke til andre internasjonale flyplasser av denne karakter hvor det stilles så strenge krav til støyegenskaper for fly som trafikkerer om natten.
- Differensierer støykritisk høyde i forhold til flyenes støyegenskaper.
Det vil også bli foreslått innført en nattavgift som vil kunne differensieres for ytterligere å stimulere til bruk av støysvake fly. Dette er imidlertid en sak som vil bli tatt opp i forbindelse med fastsettelsen av luftfartsavgiftene.
4.Hva vil bli gjort for å redusere antall nattflyginger?
Forskriftsutkastet stiller strenge krav til hvilke flytyper som får operere planlagte flyginger om natten, jf pkt 3. Videre vil det bli lagt stor vekt på å dempe virkningene av nattrafikken, bla ved
- at det stilles meget strenge krav til trasèbruk,
- at støykritisk flygehøyde er betydelig høyere om natten enn om dagen, og
- ekstra støyisoleringstiltak i boliger som berøres av nattrafikken.
Istedenfor å innføre et tak på natt-trafikk, har man i utkastet prioritert tiltak som reduserer muligheten for å bli vekket. Det er derfor foreslått et tak på maksimalt støynivå som skal sikre dette. I sum er disse kravene strengere enn hva som er vanlig på tilsvarende internasjonale flyplasser i Europa.
Gardermoen benyttes i dag til bla charterflyging. Flere av disse har avgang/ankomst om natten, bla pga manglende luftromskapasitet over Sentral-Europa. Den foreslåtte forskriften vil fremtvinge bruk av mer støysvake fly nattestid enn i dag.
I tillegg vil det, som nevnt, bli foreslått innført en nattavgift som også vil kunne påvirke flyselskapene når det gjelder spørsmålet om å trafikkere om natten.
5.Hva vil bli gjort for å verne grunnvannsreservene?
Flyplassområdet dekker ca 12 % av grunnvannsreservoaret. Tiltak for å beskytte grunnvannet i flyplassområdet følger de intensjoner som er gitt i rikspolitiske retningslinjer, Oslo lufthavn AS' miljøoppfølgingsprogram, samt krav fastsatt i forbindelse med tillatelser gitt av ulike lokale og sentrale myndigheter.
For å sikre grunnvannsreservoaret er det innenfor flyplassområdet lagt vekt på:
- SFTs tillatelse med vilkår for håndtering av overvann, spillvann og grunnvann gitt i 1995 og senere stadfestet av Miljøverndepartementet. Tillatelsen er gitt på grunnlag av resultater fra omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. Tillatelsen omfatter miljøbeskyttende tiltak i områder med forurensningsfare, slik at bla overvann fra rullebaner og asfalterte flater ikke skal forurense grunnvannssressursene. Planleggingen av flyplassens drift baserer seg på vilkårene i denne tillatelsen.
- Det er laget en egen plan for avbøtende tiltak for å overholde vilkårene for situasjoner dersom de miljøbeskyttende tiltakene ikke fungerer som forutsatt.
- Det er etablert omfattende kontroll- og overvåkingsprogram samt beredskapsplan for anleggsvirksomheten. Tilsvarende program/plan for driftsfasen skal godkjennes av SFT.
- Ved valg av kjemikalier legges det vekt på at de i minst mulig grad representerer belastning på miljøet.
- Oslo lufthavn AS gjennomfører også et omfattende arbeid med å grave opp, håndtere og behandle betydelige mengder forurensninger fra lokaliteter forurenset før utbyggingen av ny hovedflyplass.