Skriftlig spørsmål fra Siri Frost Sterri (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:59 (1996-97)
Innlevert: 10.12.1996
Sendt: 10.12.1996
Besvart: 18.12.1996 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal

Siri Frost Sterri (H)

Spørsmål

Siri Frost Sterri (H): "Hvordan vil statsråden gripe inn for å hindre at den frie eksamensretten blir undergravet?"

Begrunnelse

Ifølge oppslag i Bergens Tidende 29.11.1996 og pressemelding fra NTB 29.11.1996 har Det Akademiske Kollegium ved Universitetet i Bergen besluttet å kreve kr. 10.000 i gebyr fra privatister som ønsker å fremstille seg til hovedfagseksamen. Jeg er tidligere også gjort kjent med ønsker fra Universitetet i Oslo om å gjøre endringer i studieopplegget som i sin konsekvens vil stenge for at privatister kan fremstille seg til hovedfagseksamen.
Jeg viser til §40 i lov om universiteter og høyskoler når det gjelder bestemmelser om eksamensrett og hvilke begrensninger som kan legges på adgangen til å fremstille seg til eksamen.
Av §40 nr. 4 fremgår det at institusjonen kan kreve et vederlag av eksamenskandidater til dekning av institusjonens merutgifter. Et gebyr på kr.10.000 virker etter mitt skjønn urimelig høyt og vil kunne innebære en undergraving av intensjonen i §40 om fri eksamensrett. Krav til obligatorisk kurs eller obligatorisk praksis, j.f. §40 nr. 21 må også vurderes ut fra den samme intensjon.
Det vil neppe være mange som er i stand til å kunne fremstille seg til en hovedfagseksamen som privatist. Eksamen på dette nivå er i seg selv svært krevende. Desto viktigere må det være å verne om den prinsipielle retten slik at den fortsatt blir reell.

Reidar Sandal (A)

Svar

Reidar Sandal: Jeg viser til brev av 10. desember 1996, med spørsmål om hvordan jeg vil gripe inn for å hindre at den frie eksamensretten blir undergravet.
Spørsmålet har sammenheng med §40 i lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995, og reiser to problemstillinger. For det første hvilke faglige grunner som kan medføre at kandidater som ikke er tatt opp til studiet, blir nektet å melde seg til eksamen, og for det andre hvilken myndighet institusjoner under loven har til å fastsette at det skal kreves vederlag av denne gruppen studenter.
Etter loven kan oppmelding til eksamen nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. Det fremgår av departementets merknad til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 85 (1993-94) om lov om høgre utdanning at følgende kriterier er avgjørende for at en obligatorisk del av undervisningen skal kunne anses som et krav som må være oppfylt for å kunne gå opp til eksamen som privatist:
- kurset, oppgaven, praksisopplæringen el. gir i seg selv en vesentlig kompetanse (ferdighet) som er en del av formålet med utdanningen
- denne kompetansen kan ikke prøves ved ordinær eksamen
Eksempler på slik obligatorisk undervisning vil være praktiske laboratoriekurs, de kliniske deler av medisinerutdanningen og annen praksisopplæring i utdanninger for yrker der omsorg for og kontakt med pasienter, klienter, elever oa. står sentralt.
Vedtak om å nekte privatister eksamensrett vil etter dette måtte bygge på faglige vurderinger, og institusjonene må ved disse vurderingene være lojale mot de premisser som følger av departementets merknad til loven i Ot.prp. nr. 85 om lov om høgre utdanning.
Det er etter loven opp til styret ved institusjonen å vurdere om det skal kreves vederlag av privatister. Dersom styret fatter slikt vedtak, skal størrelsen på vederlaget holde seg innenfor det som kan regnes som "merutgifter", dvs ekstra kostnader ved slik eksamen.
Bevilgningene til universitetene og høgskolene er gitt for å dekke den faglige virksomhet i forhold til et fastlagt studenttall. Loven sier at det kan kreves vederlag for å dekke de merkostnadene som følger av privatister. I motsatt fall måtte det benyttes midler som er tiltenkt den ordinære virksomheten. Når en institusjon får mange som vil benytte den frie eksamensretten, ville det kunne være en betydelig utgiftspost.
Det er i brevet vist til at Universitetet i Bergen krever kr. 10 000 for å gå opp til hovedfagseksamen som privatist ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Etter det universitetet selv oppgir, er de faktiske kostnadene høyere. På bakgrunn av disse opplysningene er vedtaket i samsvar med lovens forutsetninger.