Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:69 (1998-99) Innlevert: 19.11.1998 Sendt: 19.11.1998 Besvart: 26.11.1998 av miljøvernminister Guro Fjellanger
Christopher Stensaker (FrP): Trondheim har i dag et godt utbygd kloakkrenseanlegg på Høvringen. Nå planlegges det et anlegg til 400 millioner for kjemisk rensing som eksperter sier er bortkastede penger. Driftskostnadene ved et nytt anlegg på Høvringen vil øke fra 2,6 til 21 millioner kroner i året. Anlegget i dag produserer 5000 tonn slam. Med det nye anlegget i drift må det finnes løsning for nærmere 20 000 tonn og kloakkavgiften for bedrifter og private vil øke med mellom 60 og 70%. Hva vil miljøvernministeren gjøre med dette?
Guro Fjellanger: Trondheim kommune fikk i 1989 pålegg fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å redusere suspendert stoff med 85 % ved Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. Dette kravet var begrunnet ut fra forholdene i resipientene. Høvringen renseanlegg har i dag kun mekanisk rensing i form av et silanlegg. Dette innebærer at kloakken går tilnærmet urenset ut i Trondheimsfjorden, da det kun er de største partiklene som blir fjernet. OCEANOR utførte i 1987-1988 en resipientundersøkelse utenfor Trondheimsområdet. Denne slo fast at det i lange perioder var dårlig hygienisk vannkvalitet på strekningen fra Høvringen til grensen mot Malvik kommune, at utslippene av kloakk førte til lokale overgjødslingseffekter på flere strekninger langs strandsonen og at det var en viss påvirkning av bløtbunnsfaunaen. Sterkest påvirkning var det like utenfor utslippet ved Høvringen. Kravet fra Fylkesmannen er i første rekke begrunnet ut fra hygieniske og estetiske forhold. Man ønsker å unngå nedslamming av bunnområder og hindre tilgrising av strandsonene. Bakterieinnholdet på badeplasser i området ligger ofte over det helsemyndighetene anser som akseptabelt. Ved innføring av bredspektret rensing vil utslippene av bakterier, virus, miljøgifter og tungmetaller bli vesentlig redusert, ved siden av at det vil bli en reduksjon av organisk stoff. Tiltaket vil føre til lokale vannforbedringer, noe som vil komme innbyggerne i kommunen til gode. Kravet er også i tråd med EUs avløpsdirektiv, som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen. Representanten Stensaker viser i sitt spørsmål til tallmateriale vedrørende kostnadene ved bygging av anlegget, og konsekvensene dette fører med seg i form av høye avgifter for innbyggerne i kommunen, samt mengde slam som vil produseres. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om disse tallene, men vil gjøre oppmerksom på at Trondheim kommune har svært lave avløpsgebyrer sett i forhold til landsgjennomsnittet. Når det gjelder bruk av slam fra renseanleggene i Trondheim går det, etter hva jeg har fått opplyst, til parkanlegg. Det har pr i dag ikke vært noe problem å få omsatt det produserte slammet.Det er gjort mye på avløpssektoren de siste årene, noe som har ført til at vi nå nærmer oss det nasjonale målet om at det skal være ryddet opp på avløpssektoren innen år 2000. Høvringen renseanlegg er dermed et av få anlegg som gjenstår å bygge for å nå dette målet.Jeg vil ellers tilføye at fristen Fylkesmannen har satt for ferdigstillelse av anlegget ble påklaget til Statens forurensningstilsyn, som har truffet endelig vedtak i saken og opprettholdt fristen.