Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:67 (1998-99) Innlevert: 19.11.1998 Sendt: 19.11.1998 Besvart: 26.11.1998 av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson
Siri Frost Sterri (H): Hva er bistandsministerens begrunnelse for å endre norsk nødhjelpsholdning gjennom en sterk reduksjon av norske vareleveranser til fordel for kontantbidrag for vareinnkjøp i andre land, mens andre land som har forsøkt dette, har gått tilbake til å prioritere vareleveranser fra egen industri?
Hilde Frafjord Johnson: Et viktig kjennetegn ved norsk nødhjelp er at denne i hovedtrekk alltid har vært ubunden. Nødhjelpen har således ikke vært knyttet til bruk av norske varer og tjenester. Dette har kun skjedd når norske varer og tjenester har vært etterspurt direkte, f.eks. ved at en FN-organisasjon har etterspurt spesifikke norske produkter. Det er således ingen endring i norsk nødhjelpsholdning på dette punkt. Der norske leveranser er konkurransedyktige på pris og kvalitet, og således etterspørres, blir disse benyttet. Det overordnede mål må være å drive effektiv nødhjelp slik at vi får størst mulig effekt av de midlene Stortinget bevilger til dette formål. I Innst. S. nr. 229 for 1995-96 la Stortinget vekt på at en, i den grad det er mulig, skulle bruke lokale og regionale varer og tjenester i bistanden. Bakgrunnen var at en kunne få mer bistand pr. krone, samtidig som en stimulerer til økt produksjon i utviklingslandene. På denne måten kan norske bistandsmidler få en mer langsiktig utviklingsfremmende effekt og også bidra til økt regional handel.Når det gjelder andre lands politikk har det de seneste år vært en klar tendens i retning av redusert binding av matvareleveranser fra egen industri. Det kan opplyses at land som Sverige, Nederland, Tyskland og Storbritannia i tilknytning til leveranser f.eks. til Verdens Matvareprogram (WFP) har avbundet, eller er i ferd med å avbinde sin bistand. Når det gjelder leveranser til Matvareprogrammets langsiktige utviklingsprosjekter tar Regjeringen sikte på gradvis å avbinde bistanden i tråd med likesinnede lands politikk på dette området og Stortingets klare signaler (jf. Innst. S. nr. 229 1995-96).