Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:32 (1996-97) Innlevert: 19.11.1996 Sendt: 19.11.1996 Besvart: 25.11.1996 av forsvarsminister Jørgen Kosmo
Sigurd Manneråk (Sp): "Jeg viser til tidligere korrespondanse vedr. lønnsutbetaling til politiske fanger under siste verdenskrig.I ditt brev av 20. juni 1996 sier du at saken vedrørende lønnsutbetaling til politiske fanger skal være utredet innen utgangen av juni.Er denne saken ferdig utredet nå slik at det snarlig kan skje en endelig avklaring i saken?"
Jørgen Kosmo: Jeg viser til ditt brev av 19 november 96 hvor du ber opplyst om saken er ferdig utredet slik at det kan skje en endelig avklaring.I mitt svar til deg den 20 juni d å sa jeg at vi tok sikte på å ha saken ferdig utredet innen juni -96. Dette har vært en meget komplisert sak, og å få utredet alle sider har tatt noe lenger tid enn jeg først antok. Saken er nå ferdig utredet, og jeg har tatt min beslutning på bakgrunn av følgende:Under vår granskning av saken har vi kommet fram til at disse kategorier hadde krav på lønn under politisk fangenskap:-offiserer, befal, kadetter og faste menige-politiske fanger som tidligere hadde vært i hjemmestyrkene og som var syke ved hjemkomsten. Dette etter satsene i lønnsregulativet for syke og sårede HS-folk av 23.5.1946. Lønn etter dette regulativet skulle utbetales for den tid vedkommende var sykmeldt (etter hjemkomsten), samt for den tid vedkommende hadde sittet i fangenskap som hadde sin årsak i tjenesten. Lønn etter regulativet skulle kun utbetales etter Forsvarsdepartementets avgjørelse i hvert enkelt tilfelle.Etter frigjøringen var det på det rene at staten ikke hadde et godt nok utbygget apparat for å ivareta interessene til de personer som hadde sittet i fangenskap. Det ble derfor dannet en rekke fangeforeninger rundt om i landet. Da de samme problemer gjorde seg gjeldende for praktisk talt alle fanger, ble det klart at det måtte dannes et felles organ for samtlige politiske fanger, som kunne skaffe fullstendig oversikt over fangene og i samarbeid med staten tilrettelegge de mange problemene som forelå. Dette organet, Norsk Samband av Politiske Fanger, ble opprettet i Oslo 7 desember 1945. Dannelsen og sambandets formål ble meldt gjennom presse og kringkasting. Videre ble det meddelt offentligheten at Sambandet skulle arbeide i nær kontakt med Flyktnings- og Fangedirektoratet som sorterte under Sosialdepartementet.Lønnsregulativet for syke og sårede HS-folk av 23.5.1946 bør ha vært godt kjent ved at det er kunngjort i brev av 15 september 1946 fra Norsk Samband av Politiske Fanger til alle Sambandets avdelinger og foreninger. Videre har Norsk Samband av Politiske Fanger i rundskriv nr 11, mars 1947 kunngjort følgende til alle distrikter og fangeforeninger;"Forsvarsdepartementet har 21.2.47 kunngjort følgende i Norsk Lysingsblad nr 44 side 4: Det kommer fremdeles inn krav til de militære myndigheter om erstatning for tap oppstått som følge av krigen. For å få disse saker avviklet har man funnet det nødvendig å fastsette en tidsfrist for fremsendelse av sådanne krav. De som mener å ha noe krav, må legitimere sine krav så godt som mulig og fremsette dem skriftlig for vedkommende myndighet innen 1 april 1947."Deretter nevnes i syv punkter hvilke krav som kan fremmes, og her inngår bl a lønn m v til Hjemmestyrkefolk under sykdom og fangenskap, samt etterbetaling av lønn til militært personell under politisk fangenskap. Det står videre:"Forsvarsdepartementet har 1.3.47 uttalt at det forutsetter at syke- og skadesaker vedrørende HS avvikles snarest mulig og under enhver omstendighet innen 1. Juli 1947. Det har således stor betydning at alle saker er meldt innen den fastsatte tidsfrist, slik at den endelige avvikling kan være avsluttet til det tidspunkt departementet har satt."Jeg vil slå fast at lønnskravene i dag er foreldet etter de relevante reglene i den tidligere foreldelsesloven (1896) ut fra en foreldelsesfrist på 3 år (§5). Vi har allikevel vurdert om foreldelsesfristen i dette tilfellet bør frafalles, men har ikke funnet å kunne fravike dette. Vi har her lagt vekt på at myndighetene etter krigen, både gjennom etableringen av Norsk Samband av Politiske Fanger og ved offentlige kunngjøringer, la forholdene til rette for lønnsutbetaling for politiske fanger. Det ble videre, som redegjort for ovenfor, også satt en endelig frist for behandling av syke- og skadesaker for HS-personell.På bakgrunn av ovenstående vil jeg derfor konkludere med at krav om utbetaling av lønn under politisk fangenskap er å anse som foreldet.