Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:6 (1996-97) Innlevert: 17.10.1996 Sendt: 17.10.1996 Besvart: 24.10.1996 av justisminister Grete Faremo
Terje Riis-Johansen (Sp): "Vil en norsk assosieringsavtale med Schengen-landene kunne medføre innskrenking i hvor lenge en person fra et ikke-Schengen-land som f.eks. New Zealand, Tsjekkia, USA eller Sveits vil kunne oppholde seg lovlig i Norge uten spesiell oppholdstillatelse (i Norge eller et Schengen-land) dersom personen har kryssa grensa til Norge fra et Schengen-land, der han inntil da har oppholdt seg i 2 måneder?"
Grete Faremo: De konkrete personkategoriene det vises til - borgere av New Zealand, Tsjekkia, USA og Sveits - er alle visumfrie ved innreise til Schengen-land. For disse vil følgende Schengen-regler gjelde:Artikkel 20, nr. 1 i Gjennomføringskonvensjonen (Konvensjon om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene for statene i Den økonomiske union Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser) slår fast at "utlendinger som ikke er underlagt visumplikt kan ferdes fritt på konvensjonspartenes territorium i høyst tre måneder i løpet av en periode på seks måneder fra datoen for første innreise" forutsatt at de ordinære innereisevilkårene er oppfylt. Som det fremgår, gjelder reisefriheten i 3 måneder for Schengen-territoriet som helhet. Opphold i et annet Schengen-land før innreise til Norge skal derfor, etter denne bestemmelsen, komme til fradrag. Dette er forøvrig det samme prinsippet som i dag gjelder blant de nordiske landene, jfr. art. 5 i den nordiske Passkontrolloverenskomsten. Art. 5 slår fast at "hver kontraherende stat skal kreve at visumfri utlending, som ønsker å oppholde seg i vedkommende stat ut over 3 måneder etter at han er innreist i nordisk stat fra ikke-nordisk stat, søker oppholdstillatelse"...Artikkel 20, nr. 2 i Gjennomføringskonvensjonen gjør unntak fra regelen i nr. 1. Det heter her at "Bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for at hver konvensjonspart under ekstraordinære omstendigheter eller i henhold til bestemmelser i en bilateral avtale inngått før denne konvensjon trer i kraft, har rett til å forlenge en utlendings tillatelse til opphold på sitt territorium ut over tre måneder."